Få kvinner på norske konferanser: - Flaut!

Ida Aalen har fått nok av norske utviklerkonferanser med over 90 prosent menn på talerlista.

Ida Aalen holder selv innlegg på utviklerkonferanser, og skulle ønske enda flere kvinner og andre fra underrepresenterte grupper gjorde det samme. <br>📸: Awwwards
Ida Aalen holder selv innlegg på utviklerkonferanser, og skulle ønske enda flere kvinner og andre fra underrepresenterte grupper gjorde det samme.
📸: AwwwardsVis mer

kode24 har telt hvor mange kvinner som holdt presentasjoner på tre av de store utviklerkonferansene i Norge i fjor, basert på talerlistene på nett.

  • Web Rebels 2018 var 5 av 19 kvinner, som gir en kvinneandel på 26 prosent.
  • På fjorårets JavaZone var 20 av de 144 som holdt presentasjoner kvinner, altså under 14 prosent.
  • Under Trondheim Developer Conference (TDC) var bare 2 av de 28 talerne kvinner, og konferansen hadde dermed en kvinneandel på omlag 7 prosent.

- Det er pinlig lavt. En kvinneandel som til og med er halvparten av andelen som faktisk jobber i bransjen, er flaut, sier Ida Aalen til kode24.

Hvite menn

Ida Aalen er gründer og produktsjef i Confrere. Sammen med blant annet utviklerkompis Knut Melvær i Sanity arrangerer hun lørdag 2. mars en workshop i anledning "Global diversity CFP day".

Rundt om i hele verden holdes det liknende workshops denne dagen, med ett mål: Å øke mangfoldet på teknologikonferanser.

- Mangfold handler om mye mer enn kjønn, men kjønn blir ofte eksempelet fordi vi har bedre statistikk på det, sier Aalen.

- Men at det er flest "hvite menn" som prater på norske konferanser, kan ikke det forklares med at det rett og slett er flest "hvite menn" som er utviklere her i Norge?

- Det er ingenting galt med å være en hvit mann, smiler Aalen.

- Så lenge vi er i Norge er jeg helt enig i at det ikke er så rart at det ender opp med at det blir flest hvite menn på scenen. Men jeg ser ingen grunn til at de trenger å utgjøre verken 90 eller 60 prosent av foredragsholderne.

Ikke kvotering

Aalen hevder at omlag hver femte i bransjen nå er kvinne, og at 24 prosent av de som søker seg til IT-studier er kvinner. Da gir ikke kvinneandeler på 7 prosent matematisk mening.

Knut Melvær i Sanity håper norske konferanser blir flinkere, uten å tenke på det som kvotering. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Knut Melvær i Sanity håper norske konferanser blir flinkere, uten å tenke på det som kvotering. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

Spørsmålet er dermed hvorfor det blir slik. Aalen tror i alle fall ikke det skyldes arrangører som ikke ønsker seg mer mangfold på talerlista.

- Men det er ikke nok å tenke at det hadde vært kjekt med mer mangfold. Man må jobbe mer aktivt for å få til mangfoldet, mener Aalen.

Hun trekker fram Scotland JS som et eksempel. Gjennom å aktivt oppsøke talere fra underrepresenterte grupper, og holde workshops slik Aalen nå er med på, skal de ha økt andelen fra 6 til 32 prosent.

- Men jeg tror det er et feilsteg å tenke på det å få inn kvinner, eller andre underrepresenterte grupper, som kvotering. Som i å “fylle opp en kvote”, som et eller annet du gjør for å sjekke av på en liste, sier medarrangør Knut Melvær.

- Mangfold handler om å få frem ulike perspektiver og erfaringer, som kan utfylle hverandre, og skape en konferanse hvor så mange som mulig kan trives.

Misfornøyd selv, også

- Det at vi fikk såpass få kvinner på scenen i 2018, var vi veldig misfornøyd med, innrømmer Save Asmervik overfor kode24.

Han leder programkomiteen for TDC 2019, som han tror får langt flere kvinner på talerlista enn i fjor. Blant annet gjennom dialog med kjente, internasjonale foredragsholdere, samarbeid med ODA-nettverket, studentarbeid og egne arrangementer.

- Kvinner utgjør 100 prosent av navnene vi har booket så langt, sier Asmervik.

Og han viser til andre år med høyere kvinneandel enn i fjor. Toppen var i 2016, da 17 prosent skal ha vært kvinner.

- Vi har siden oppstarten jobbet aktivt med å få knekke koden på bedre mangfold, år for år. I starten var de fleste av oss i komiteen nybegynnere i hva som forventes av oss som arrangør. Etter endel år har vi nå en bedre forståelse og ydmykhet for at det er hardt arbeid å være god på dette området, forteller Asmervik.

Vanskelige å kapre

Også JavaZone hevder å jobbe aktivt for å få flere kvinner til å prate på konferansene deres. Blant annet ved å både bygge opp lokale foredragsholdere og jobbe aktivt for å kapre kjente, internasjonale kvinner, samt å bidra til "Global diversity CFP day"-workshopen.

- Disse tiltakene har gjort at vi har økt andelen av kvinnelige foredragsholdere. Når det er sagt, så må det også sies at vi som en stor konferanse med i underkant av 200 foredragsholdere, skulle gjerne ha sett enda flere foredragsholdere fra underrepresenterte grupper innen IT, forteller leder Rustam Mehmandarov i JavaZone til kode24.

«Det har blitt mer og mer utfordrende.»

Mehmandarov viser til at de flere ganger har fått skryt for mangfoldet sitt, blant annet av Trisha Gee i JetBrains. Men han legger ikke skjul på at det er en utfordring.

- Det har blitt mer og mer utfordrende, da kvinnelige foredragsholdere er ofte ettertraktet på konferanser verden over, og antallet av tech-konferanser er stadig økende, sier JavaZone-lederen.

- Det gjør det mer krevende å planlegge og invitere dem til konferanser, da de allerede er fullbooket når vi starter med å arbeide med neste utgave av JavaZone, litt i underkant av ett år i forveien.