- Vi har laget teknologi som ekskluderer og skader

Knut Melvær om vafler, strikking, intellektuell åpenhet og hvorfor kjønn/biologi-innlegget provoserer.

Som tilsynelatende veldig mange andre i IT-Norge fikk vi en ganske dårlig start på uka da leserinnlegget til Rolf Marvin Bøe Lindgren seilte forbi i feeden. Jeg så på overskriften hva det gikk i og valgte å ikke klikke fordi jeg visste hva jeg ville finne. Men reaksjonene begynte å komme og så ender man plutselig innpå allikevel.

Innlegget til Rolf representerer ingenting nytt i samtalen om mangfold i teknologibransjen, om forskning og vitenskap. På det beste kan den ikke leses som stort mer enn et dårlig forkledd forsøk på å legitimere status quo av en som ikke forstår sin egen rolle, og på det verste er det bare et kjipt sleivspark til de som jobber for å få folk med forskjellig bakgrunn og erfaringer inn i teknologifagene.

Og det er nok et papirkutt i manges arbeidshverdag hvor man allerede er nødt til å forholde seg til kjipe menn med kjipe holdninger.

Dette leserinnlegget fortjener egentlig ikke så gjennomgående analyse, men når jeg allikevel skal gjøre det, så tenker jeg at den representerer en retorikk som sikkert går igjen i diverse kommentarfelt og rundt kaffetrakteren.

Forskningsformidling og intellektuell åpenhet

Det kan tyde på at det begynner bli noen år siden Rolf tok examen philosophicum når han tenker at å introdusere et leserinnlegg med å vise til sin egen faglige posisjon og autoritet. Og du skal ikke ha lest mye om retorisk analyse for å skjønne at det er fordi Rolf vet han svømmer motstrøms. Men i stedet for å undre på hvorfor og vurdere sin egen posisjon på en åpen og ærlig måte, så forsøker han å appellere til de som “er i tvil og ønsker seg kunnskap og ikke de som har bestemt seg.”

Dette er intellektuelt uærlig og ganske arrogant. Som om ikke Rolf har “bestemt seg” (noe som blir ganske tydelig mot slutten av innlegget). Dette er noe man gjerne ser blant folk som jobber med forskning og vitenskap, men som ikke fulgte så godt med under vitenskapsfilosofikurset eller ikke bruker den kunnskapen de eventuelt burde ha om forskningsmetoder (og begrensningene av dem).

«Problemet oppstår når man prøver å trekke dette tilbake på individnivå og for å legitimere hvilke forventninger vi stiller til hverandre.»

Det er komplisert å trekke objektive og udiskuterbare svar fra forskning, det den ofte hjelper oss til er å få et begrep om usikkerheten rundt det vi prøver å finne ut. Jo mer kontrollert og jo færre variabler du må rutte med, jo mindre vanskelig er det å kvantifisere denne usikkerheten.

Sammenhengen mellom personlighet og adferd og samspillet mellom genetisk arv og miljøet man vokser opp i er et komplisert tema i seg selv, å trekke det til sosiologiske, kulturelle og historiske linjer er enda mer komplisert. Rolf lufter noen interessante problemstillinger i artikkelen, men de forsvinner mellom unyanserte generaliseringer og dårlig forkledde konservative holdninger.

Han avslutter artikkelen med et skinnargument om at man “må slutte å tro at kjønn ikke spiller noen rolle.” Man kan være åpen for at man på et aggregert nivå kan se forskjeller mellom grupper som er kjønnsfordelt. Man kan til og med være åpen for at det har en biologisk forankring (selv mye tyder på at forholdet mellom genetikk og miljø er mer flytende og sammensatt).

Problemet oppstår når man prøver å trekke dette tilbake på individnivå og for å legitimere hvilke forventninger vi stiller til hverandre.

Hvorfor blir vi så sure av å lese Rolfs innlegg?

Sett bort fra den smått hyklerske måten å fremstille seg selv som intellektuelt nysgjerrig og objektiv mens man avskriver sine meningsmostandere, så skinner det en del fordommer og manglende kunnskap om fagfelt og en bransje som ikke står i stil med hovmodet som går igjen i denne teksten.

«Det er også biologi som gjør at jenter jobber med design, mens gutter jobber med programmering. Jenter er bedre på form og farger enn gutter.»

Å kalle kvinner for «jenter» er typisk omtaleform fra voksne gutter som ikke har fått med seg at det er en typisk infantiliserende hersketeknikk og egentlig bare uhøflig.

At “jenter” tilsigende er “bedre på form og farger enn gutter” ikke nødvendigvis har så mye å si på hvem sitt arbeid som blir representert og får status er ganske tydelig om man ser på kunsthistorien. At “design” handler om “form og farger” viser at Rolf ikke har snøring på hva som foregår i designfaget. Og som om ikke programmeringsfaget ikke dreier seg om “form og farger” (noen som har spilt data i det siste eller?).

Med andre ord, all den faglige bakgrunnen og intellektuelle åpenheten til tross, Rolf har ikke gjort leksene sine og satt seg inn i det han utaller seg om. Og det er jo ikke akkurat vanskelig å finne ut av.

«Dessverre ser jeg at når jentene lager jentegrupper for programmering, er det gjerne ganske klisjémessig (vafler og strikking).»

Nå viser det seg at dette er en udokumentert generalisering, men enda mer problematisk er det at premisset er at vafler og strikking ikke har noe med programmering å gjøre. Det viser igjen sneverheten i dette innlegget. For det første: Vi byttet ut øl med vafler (og glutenfrie alternativer) på meetupene våre i Sanity, fordi vi ville gjøre dem mer tilgjengelige og ha mindre drikkepress. Det var kjempepopulært og absolutt ingen klager!

Å implisere at strikking ikke er interessant for folk som progger er også skivebom som viser at Rolf ikke er interessert i å sette seg inn i virkeligheten til de han utaler seg om. Man trenger ikke å lete lenge før man ser masse overlappende problemstillinger og interessante innfallsvinkler. Og strikking handler vel så mye om matematikk og prosessuell forståelse som “form og farge”. For å dra det enda lengre, å lese en strikkeoppskrift er å lese spesialisert syntaks: “Round 4: k5, * ky0k, k4, p4, k4, rep from * around.”

«Med større mangfold innenfor fag så øker du muligheten for flere perspektiver, og du blir i stand til å lage løsninger som funker for flere.»

«Hvis man vil ha flere kvinnelige programmerere (noe jeg i og for seg ikke ser noen grunn til, men det er en annen sak)…»

Det er vanskelig å ikke se hovedposisjonen til denne teksten i den forsøksvise subtile parentesen. Og det er ikke en annen sak, det er saken. Det er den Rolf skriver seg inn i, og det er derfor vi blir oppgitt og sure. Enhver som har lest litt teknologihistorie burde vite at kvinner utgjorde størsteparten av de første programmererne, men også at programmerere som har identifisert seg om kvinner har helt avgjørende for den teknologiske utviklingen.

Vi vet også at den etter hvert homogene gruppen av hvite menn i teknologistillinger har hatt negative konsekvenser og gjort at vi har laget teknologi som uintensjonelt ekskluderer og skader mennesker.

Med større mangfold innenfor fag så øker du muligheten for flere perspektiver, og du blir i stand til å lage løsninger som funker for flere.

Når Rolf konkluderer med at det ikke er “evnene, men interessen” det står på, etter å ha skrevet at “jenter og gutter“ har forskjellige evner når det for eksempel gjelder form og farge, så svikter den indre logikken i leserinnlegget. Og det er vanskelig å tro at han virkelig mener dette, siden han skriver seg inn i en diskurs hvor man finner denne påstanden. Og han skriver dessuten tre linjer over at han ikke tror det er noe poeng å gjøre programmering mer interessant for kvinner (eller hvem som helst) heller.

Hva er da verdien med et innlegg som i bunn og grunn sier «la oss bare ha det som det har vært en stund» uten noen form for ny innsikt eller perspektiver?

Kode24 som debattplatform og redaksjonelle vurderinger

Jeg tror på redaksjonen i kode24 når de redegjør for motivasjonen i å trykke dette var for å vise “den andre siden av debatten“ (hvilken debatt kan man lure på), eller for å representere et meningsmangfold.

Men jeg tror også det er fristende å løfte kommentarer og meningsytringer ut fra Facebook som man tenker kan engasjere og drive sidevisninger. Den originale forespørselen til dette innlegget var også et ønske om å trykke min Facebook-kommentar til saken. Vår oppmerksomhet og vilje til å engasjere oss i det som publiseres på kode24 er nå engang litt av levebrødet.

Men det er ikke uvanlig for aviser og journalistiske publikasjoner å stille redaksjonelle krav og forventninger til kvaliteten og håndarbeidet i meningsinnlegg. Da jeg drev med forskningsformidling i både Klassekampen og Morgenbladet (“så jeg burde vite hva jeg snakker om”) var det ganske vanlig at jeg måtte skrive og bearbeide tekstene mine for å skjerpe argumentasjon og kutte hvor jeg ikke klarte å sannsynliggjøre påstandene mine.

kode24 er en liten redaksjon og jeg vet ikke om Rolfs tekst gikk en runde eller to før den kom på trykk. Men jeg tror jeg har vist at selv som et meningsinnlegg så er den ganske dårlig og inkonsistent. Om man virkelig ønsker å løfte en diskusjon om biologiske kjønnsforskjeller i teknologibransjen så håper jeg at man heller gir plassen til folk som klarer å vise at de har et kunnskap om det de utaler seg om.

Og om det skulle være noen tvil: Innlegg som dette er kontraproduktivt om man virkelig ønsker mer mangfold blant de som ønsker å drive med programmering.