Varsler været med Fortran: – Ikke aktuelt å skrive om koden

Det 67 år gamle språket Fortran lar Meteorologisk institutt melde været. – Det har så langt vist seg å være kompetitivt.

Når været meldes på NRK av Meteorologisk institutt, er det basert på beregninger gjort i Fortran. 📸: NRK
Når været meldes på NRK av Meteorologisk institutt, er det basert på beregninger gjort i Fortran. 📸: NRK Vis mer

Forrige uke skrev vi at programmeringsspråket Fortran ser ut til å ha fått en slags ny renessanse, og nå ligger på Tiobes topp 10-liste over de mest populære språkene.

Et søk på Finn.no viser at det for øyeblikket er flere ledige stillinger der det er ønskelig med kunnskap om det 67 år gamle programmeringsspråket. Blant annet hos Meteorologisk institutt.

Ann Kristin Sperrevik er forsker ved Meteorologisk institutt (MET), og forteller til kode24 at Fortran hos dem i aller høyeste grad er et relevant språk hos dem.

– På MET er det hovedsakelig forskere som jobber med Fortran. Kjennskap til dette programmeringsspråket er viktig for våre ansatte som jobber både med vedlikehold av kode og porting og optimering på ny infrastruktur, sier Sperrevik.

Meteorologisk Institutt har mye Fortran-kode, også en del åpen kildekode som ligger på instituttets Github.
Meteorologisk Institutt har mye Fortran-kode, også en del åpen kildekode som ligger på instituttets Github. Vis mer
«Fortran har så langt vist seg å være kompetitivt med tanke på beregnings-effektivitet.»

Varsler været med Fortran

MET produserer varsler for vær, bølger og havtilstand. Alle varslingsmodellene disse tjenestene baserer seg på bruker Fortran som hovedspråk.

Ann Kristin Sperrevik. 📸: MET
Ann Kristin Sperrevik. 📸: MET Vis mer

Sperrevik forteller at kunnskap om Fortran er viktig for forskere når de utvikler nye deler av koden de bruker for eksempel for å forbedre beskrivelsen av fysiske prosesser.

– Produksjonen av slike varsler er svært beregningsintensivt, og da er vi avhengige av å bruke et programmeringsspråk som er raskt på numeriske operasjoner.

– Fortran har så langt vist seg å være kompetitivt med tanke på beregningseffektivitet, og er dermed fortsatt mye brukt innenfor våre fagfelt.

Deler kode på tvers av land

– Er Fortran noe dere satser på videre fremover?

– Varslingsmodellene våre er basert på kodebaser som deles mellom fagmiljøer i mange land og som er blitt utviklet over mange år. Det er ikke aktuelt å skrive om disse kodebasene fra scratch, da mister vi mye synergi-gevinster, sier Sperrevik.

Enkelte deler av skriptsystemene rundt varslingsmodellene blir imidlertid gradvis portert til andre språk, som for eksempel Python. Men bare der det er hensiktsmessig og ikke går ut over kravet om effektivitet.

– Programmeringsspråk som for eksempel Python og R er mye brukt ellers , både i våre operasjonelle verdikjeder, og for å for eksempel analysere og visualisere resultatene fra modellberegningen, sier Sperrevik.