Utviklere som skriver programvare for opplæringssektoren bør følge ekstra med på universell utforming i 2023.
Nå varsler nemlig Tilsynet for universell utforming av ikt (UU-tilynet) at det er der de skal fokusere på tilsyn i år.
Tilsynsdirektør Malin Rygg sier de velger å sette alle ressuser på dette fordi de opplever at risikoen for dårlige brukeropplevelser i sektoren er stor.
- Dette er en brukergruppe jeg tar meg selv i å glemme gang på gang
Stor risiko
UU-tilsynet har "ansvar for å følge opp forskrift om universell utforming av ikt-løsninger, knyttet til likestillings- og diskrimineringslova", skriver de på sin egen nettside.
Men det betyr ikke nødvendigvis at de fører kontroll med alt og alle hele tiden, forteller direktør Rygg.
- Vi tar et utvalg og retter oss inn mot områder der vi tror risikoen er stor.
Og det er i opplæringssektoren tilsynet tror det er størst risiko om dagen.
- Blir du hekta av i tredjeklasse fordi du ikke får brukt verktøyene, hvilken sjanse har du da? Derfor har vi valgt opplæringssektoren, forklarer Rygg.
Vil at du skal klage inn UU-feil til Diskrimineringsnemnda
Mange forespørseler
At det er mange unge som sliter med digitale verktøy har tilsynet god dokumentasjon på.
Faktisk forteller Rygg at de i fjor ikke fikk gjort ett eneste grundig tilsyn med nettsider, fordi de var så opptatt med å uttale seg i saker som ble videresendt dem fra diskrimineringsnemda. Ofte om opplæringverkøy.
Tilsynet gir ikt-faglig uttale i klager fra nemda som omhandler digitale verktøy, og både i grunnskolen og høyere utdanning ble det varslet om problemer med disse.
- Av sakene som ble meldt in var det 35 saker som gjaldt utdanning, forteller Rygg.
Hun sier de fant feil i absolutt alle løsningene de testet i forbindelse med klagene.
Mener etikkregler for utviklere er feil vei å gå: - Må inn i utdanningen
Kan gi bøter
Nå når tilsynet rasler med sablene er det ikke uten hjemmel i loven. Tilsynet har nemlig anledning til å gi tvangsmulkt om ikke feilene de melder fra om blir fikset.
Tidligere har Universitetet i Bergen blitt varslet om tilsyn, og fått bot fordi de ikke fikk en løsning på plass raskt nok. Da gjaldt det en innkjøpt eksamensløsning som ikke ga lik informasjon til eksamenstakere som var blinde eller trengte å få opplest informasjon, forteller Rygg.
Universitetet fikset løsningen én dag over fristen, og rakk dermed å få en dagbot på 150.000 kroner.
Rygg forteller at den vanlige saksgangen er at man først blir varslet om tilsyn, så mottar man en rapport fra tilsynet, og får 12 uker til å rette feilen, før sanksjoner kommer på banen.
Terje om å jobbe som utvikler med synshemming: - Noen blir stressa
Ingen konkrete mål
Rygg sier at tilsynet er i gang med en kartleggingsprosess av løsningene som finnes i bransjen. I tillegg til en informasjonskampanje.
- Vi kartlegger hvem som er størst og hvilken utbredelse de har, så skal vi i tillegg sette i gang med veiledning, retta mot lærere og leverandører.
Hun forteller at de allerede har hatt flere møter med læremiddel-leverandører om hvordan de kan bli bedre, men understreker at tiltakene etter loven må rettes mot kommunene som har kjøpt løsningen, ikke verktøyene.
Det er en praksis tilsynet har fulgt tidligere også. Tønsberg kommune fikk tidligere tilsyn og beskjed om å endre foreldreappen sin fra Visma. De kom så vidt i mål før fristen gikk ut. Og selv om det var Tønsberg kommune som sørget for endringen, ble endringen rullet ut for alle kommunene som bruker denne appen.
Rygg sier at de setter i gang med første tilsynet i løpet av første kvartal i 2023, men vil ikke avsløre hvilke tjenester de skal teste først.
- Jeg kan ikke si det konkret. Nå kartlegger vi leverandører, og alle uttalelser som ligger offentlig. Samlet sett vil vi sette sammen slik at vi dekker løsningene som er størst, eller hvor feilene er veldig store, og kan få store konsekvenser.
