Tror status­problem gjør frontend til lønns­taper: «Useriøse tulleting»

- Jeg føler lønnsgapet samsvarer godt med holdningene i bransjen, skriver kode24-Jørgen.

Jørgen Jacobsen i kode24 undres hvorfor frontend-utviklere ikke tjener bedre. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Jørgen Jacobsen i kode24 undres hvorfor frontend-utviklere ikke tjener bedre. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse for deg, men frontend-utviklere og UX-folk er lønnstaperne i utviklerbransjen, ifølge lønnsundersøkelsen til kode24.

På toppen troner arkitekter, IoT-folk, backend-utviklere og devops, på bånn frontend-ere og UX-ere.

Lønnsforskjellen mellom en frontend-utvikler og en backend-utvikler er over 100.000 kroner i året. Nesten 200.000 kroner om man ser på backend mot UX og design.

Jeg har ingen problemer med å tro det stemmer.

Men jeg synes det er urettferdig.

Backend-utviklere er viktigere

Jeg føler lønnsgapet samsvarer godt med holdningene i bransjen.

Backend-utviklere og arkitektene er regna som de "seriøse" ingeniørene, som driver med veldig avanserte greier resten av organisasjonen ikke forstår, og anser som magi. De har gjerne en veldig seriøs utdannelse i tillegg, og nyter respekt fra organisasjonen, som desperat prøver å skjerme dem fra alle andre prosesser, slik at de kan utøve magien sin.

Frontend-utviklere derimot, de driver med useriøse tulleting alle forstår seg på, og har gjerne daffe utdannelser. Mye tegning-, form- og farge-folk, som bare flikker litt på JavaScript og noe CSS-greier. Og siden resten av organisasjonen forstår hva de driver med - de bruker tross alt tingene frontend-folka lager - ser de at det ikke er magisk, og verdsetter arbeidet mindre.

Det er litt den samme fallgruven som journalister og lærere ofte faller i - når andre kan se hva du driver med, tror de det er enkelt.

«På videregående strøyk jeg nesten i alle realfagene.»

"Annenrangs utvikler"

Jeg merker at dette nok er litt ekstra sårt for min del. For jeg er ikke en "seriøs" ingeniør-utvikler sjæl.

På videregående strøyk jeg nesten i alle realfagene, fylte kladdebøkene med tegninger, og fluktplanen min fra Porsgrunn gikk til design-linja på Westerdals, ikke data-ingeniør på NTNU.

Da jeg beveget meg fra designdrømmen mot utviklingsdrømmen var det fordi jeg oppdaget at jeg trengte å kunne mer om utvikling for å komme i mål med produktidéene mine. Ikke fordi programmering i seg selv var målet.

Jeg nøstet meg altså innover i kodeverdenen fra design til HTML og CSS, til JavaScript til NodeJS og MongoDB. Fordi jeg hadde behov for det.

Det jeg oppdaget i arbeidslivet derimot, var at dette anses som veien en "annenrangs utvikler" tar. Drevne utviklere nøster seg nemlig motvillig andre veien - fra backend eller devops mot frontend.

Da er det ikke rart at ytterpunktet i andre enden, CSS, er så forhatt blant mange utviklere.

Paradokset frontend

Ekstra rart er det at når frontend-folk beveger oss mot backend-utvikling, synes vi som regel at det går ganske greit. Det er en del å lære, men ting er stort sett stabilt, språkene er satt, programvaren er ofte den samme år etter år. PostgreSQL er jo hottere enn noen gang virker det som.

I motsatt ende avskyr ofte backend-utviklere å bevege seg mot frontend. Da får man gjerne høre om hvor mange rammeverk det er å velge mellom, hvor vanskelig det er å forholde seg til nettleseren, og hvor irriterende og usammenhengende CSS er å forstå seg på.

Det kan virke som backend-utviklere synes det er tyngere å gjøre frontend-oppgaver, enn frontend-utviklere synes det er å gjøre backend-oppgaver.

Og det forstår vi frontend-folk. For vi veit like godt at frontend er komplisert, det er usammenhengende, og det er til og med kaotisk til tider.

Det er derfor det er så vanskelig å forstå at man skal bli annenrangs lønnstaper i utviklingsbransjen av å drive med det.