Språkforsker om engelske titler som 'devops': - Får assosiasjoner til hunder

Annjo Klungervik Greenall mener vi bør få mer norsk inn i norske utviklingsavdelinger.

Det er velkjent at det nettopp innenfor feltet informasjonsteknologi er mye bruk av engelsk, ifølge Annjo Klungervik Green. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Det er velkjent at det nettopp innenfor feltet informasjonsteknologi er mye bruk av engelsk, ifølge Annjo Klungervik Green. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

- Kanskje er jeg helt på jordet her, men hva er man leder for når man er leder for "data science"? sier Annjo Klungervik Greenall, språkprofessor ved NTNU, til kode24.

Utviklerbransjen må være en av yrkesområdene i Norge med desidert flest engelskklingende titler og lingo. Det er nok ikke alltid like lett å forstå hva de innebærer, selv ikke for utviklere, ved første blikk. Og det hender ofte at vi i kode24 spør sidemannen: "Hvordan ville du egentlig oversatt denne tittelen?".

Ofte ender vi bare opp med å bruke klammer. Gjerne fordi at vi har null peiling på hva stillingen faktisk innebærer. Noe som blant annet har resultert i serien "Hva gjør en..?".

I et forsøk på å finne en vei ut av språkjungelen har kode24 tatt kontakt med Greenall, som er ekspert i hvordan engelsk påvirker mindre språk slik som norsk, for å høre hennes vurdering av et kobbel med utviklertitler, hentet fra stillingsannonser på FINN.no.

En bredere trend

Ifølge Greenall er bruken av engelske titler en del av en bredere trend i det norske samfunnet. Trenden skyldes både økt globalisering og et internasjonalt arbeidsmarked, men også at flere og flere i den oppvoksende generasjonen leser, spiller og sosialiserer med venner på data på engelsk.

Derfor opplever de at engelsk er et naturlig språk for dem - mer og mer på lik linje som norsk.

Det er også kjent at det nettopp innenfor informasjonsteknologi er mye bruk av engelsk.

- Litt av årsaken kan være at det er et felt der utviklingen skjer raskt, og det skapes mye ny terminologi på kort tid. Dermed blir det mer effektivt å importere lån fra engelsk enn å oversette eller lage egne nyord på norsk. Vi rekker rett og slett ikke å tilpasse oss raskt nok, sier professoren.

Anjo Klungervik Green, språkprofessor ved NTNU. 📸: Privat
Anjo Klungervik Green, språkprofessor ved NTNU. 📸: Privat Vis mer

Internasjonal bransje

Greenall mener at en annen årsak kan være at bransjen er internasjonal - at nettverkene er internasjonale og at engelsk brukes som lingua franca (fancy for felles språk) blant folk med mange ulike morsmål. Da blir engelsk i tilfelle en naturlig del av den språklige hverdagen. I tillegg til å kanskje bli noe som definerer bransjen, og gi den en identitet.

En annen faktor som kan spille inn, er hvis det er mye internasjonal arbeidskraft i bransjen som ikke har rukket å lære seg norsk, mener professoren.

- Så har vi jo det med at det muligens dreier seg om en bransje som definerer seg som litt ung, kul og hip, sier Greenall.

Hun legger til at dette er nettopp noe som vi, ikke bare i Norge, typisk forbinder med engelsk.

- Det var kanskje enda mer slik før. Nå for tida er kanskje engelsk blitt noe mer dagligdags, men disse forbindelsene er nok fremdeles høyst levende. Mens norsk på sin side kan forbindes med noe traust og litt kjedelig, sier professoren.

kode24 har vist henne noen av stillingstitlene som verserer i stillingsannonser akkurat nå, og bedt henne kommentere dem:

#1: Devops

- Denne blir litt rar for meg, fordi hjernen min umiddelbart tolker det som en feilstaving av develops. Pluss at jeg personlig får assosiasjoner til hunder; mops, og vofs. Men det kan selvsagt bare være meg! sier Greenall.

- På den andre siden kan det være slik at nettopp dette litt 'rare' ved dette navnet er noe som tiltrekker seg oppmerksomheten og gjør en nysgjerrig på hva det hele dreier seg om, så hvis målet er å tiltrekke seg oppmerksomheten så kan jo dette funke.

- Nå er det ikke slik at alle navn være deskriptive, altså eksplisitt karakterisere det de gir navn til, men hvis man ønsker at kunden (?) skal få en forståelse av hva dette dreier seg om, så blir det nok litt problematisk at betydningen ikke går så veldig klart fram her. Iallfall ikke for en utenforstående, sier hun.

#2: Embedded Systems Firmware Developer

- Hvis alle de med denne betegnelsen har som målgruppe forstår hva det er det dreier seg om, så er det jo ikke noe direkte problem at dette er på engelsk.

- Hvis det ikke fins eller jobbes med å lage norske ekvivalenter til disse termene og terminologi på andre områder, så vil ikke norsk kunne henge med i samfunnsutviklingen og etter hvert bli et språk vi snakker bare hjemme i sofakroken og som vi kanskje ender opp med å forlate fordi vi ikke har bruk for det lenger. Et språk for spesielt interesserte, mener professoren.

#3: Tech Lead Developer Public Web

- Dette høres ut som en stillingskategori? Samme kommentar som den forrige gjelder her.

- Her ser vi i tillegg en forsterking av "ung, kul, hip"-assosiasjonene til engelsk ved at det forkortes til et bråkjekt "Tech" heller enn at hele ordet brukes.

«Her ser vi i tillegg en forsterking av 'ung, kul, hip'-assosiasjonene til engelsk.»

#4: Data Science Lead

- Dette blir litt "stort" og tomt og poserende... Dette høres litt ut som engelsk for engelskens skyld; få noe til å høres viktigere ut enn det er. Svært, vagt og ikke særlig informativt, iallfall ikke for en utenforstående, sier Greenall.

Språkforskeren mener derimot at både Developer Team Lead og Test Automation Engineer er rett fram og forståelige titler.

Bør lage norsk terminologi

Professoren mener at man i teorien kunne funnet norske ekvivalenter til alle betegnelsene ovenfor.

- Noen vil også si at det er noe man bør gjøre. Jeg tenker at engelsken har sin funksjon, både med å knytte sammen en internasjonal bransje som har behov for en terminologisk og systemisk helhet og med å formidle bransjens tilknytning til denne internasjonale verdenen overfor samarbeidspartnere og kunder.

- Men jeg mener vel kanskje at man i tillegg bør jobbe med å skape en felles norsk terminologi, og med det gjøre det litt enklere å lage navn på selskaper og roller innad i selskap på norsk, sier Greenall.

- En mer genuin tospråklig framtid er vel altså det jeg ser for meg.