Sparebank1 bygger nye lokaler med sporingsløsning for ansatte

Det gamle systemet måtte bort, de var lei av manuell styring med «post it» lapper og etasjeplaner. Det ble vanskelig når det nesten alltid var noen som var på flyttefot og opptil noen hundre ansatte som flyttet samtidig.

Sensorer som denne er en del av det nye sporingssystemet til Sparebank 1. 📸: Robert S. Eik
Sensorer som denne er en del av det nye sporingssystemet til Sparebank 1. 📸: Robert S. Eik Vis mer

Utviklerne i SpareBank 1 har fagdag én dag i uken, der de samles til kursing og andre oppgaver. Her utviklet de en løsning for fremtiden.

— Vi i maskinlæringsteamet fant ut at vi skulle bruke noen av disse dagene til å lage en løsning som automatiserte fordeling av kontorplasser, sier utvikler Jan Erik Modal (50).

Utviklerne i SpareBank 1 f.v: Jan Erik Modal (50) og Stein Henriksen (52), utviklet TEMPO sammen med maskinlæringsteamet.. 📸: Robert S. Eik
Utviklerne i SpareBank 1 f.v: Jan Erik Modal (50) og Stein Henriksen (52), utviklet TEMPO sammen med maskinlæringsteamet.. 📸: Robert S. Eik Vis mer

— Vi endte da med å lage et opplegg der vi trente en modell til å gjenkjenne pulter fra etasjeplanene. Så ba vi alle teamene oppgi inntil to andre team de mente det var viktig å sitte sammen med. Med utgangspunkt i disse to elementene laget vi en algoritme som skal finne den plasseringen der flest team får oppfylt sine ønsker.

— Det siste halve året har vi utvidet med diverse selvbygde sensorer som skal bidra med data til ulike modeller som blant annet skal kunne anslå antall personer som befinner seg i et gitt område. Denne innsikten vil kunne bidra til en mer optimal utnyttelse av lokalene våre, forklarer han.

Maskinlært modell gjenkjenner pulter

Løsningen har de gitt navnet TEMPO (Team og Etasje Modell for Plasserings Optimalisering). Denne består av tre deler forklarer Modal.

— Den første delen er en maskinlært modell som gjenkjenner pulter i en etasjeplan, grupperer dem og lager en graf slik at pultgrupper eller stjerne blir noder og kantene angir avstand mellom pultgruppene. Avstanden brukes som kostnad i optimaliseringsalgoritmen.

Sparebank1-utviklerne måler blant annet co2. 📸: Robert S. Eik
Sparebank1-utviklerne måler blant annet co2. 📸: Robert S. Eik Vis mer

— Den andre delen er en algoritme som i tillegg til grafen som kommer ut av første steg, tar inn en annen rettet graf der hvert team en node, den angir også hvor mange plasser teamet trenger, og har inntil to utgående kanter til andre team. Algoritmens oppgave er så å plassere ut teamene slik at totalkostnaden blir lavest mulig, altså slik at flest mulig får sitte ved siden av de teamene de ønsker.

— Den tredje og siste delen av løsningen består av et sett ulike sensorer som samler inn en mengde opplysninger om innholdet av ulike gasser i luften. Disse opplysningen brukes så i en ny maskinlært modell for å predikere hvor mange personer som befinner seg i et gitt område, sier Modal.

Den hvite boksen i bakgrunnen er en Raspberry Pi4, og den blå boksen inneholder sensorer som måler blant annet co², hydrogen, flyktige forbindelser 
og temperatur. 📸: Robert S. Eik
Den hvite boksen i bakgrunnen er en Raspberry Pi4, og den blå boksen inneholder sensorer som måler blant annet co², hydrogen, flyktige forbindelser og temperatur. 📸: Robert S. Eik Vis mer

— Vi har satt sammen noen IR avstandssensorer slik at vi får registrert om folk beveger seg inn eller ut av en sone. Dette blir grunnlaget i en "fasit" på hvor mange som befinner seg i området til treningsgrunnlaget for modellen.

Ikke redd for overvåking

Men er dere ikke redd for at de ansatte skal føle seg overvåket?

— Vi overvåker ikke ansatte, vi registrerer forflytninger inn og ut av et område. Det er ikke mulig å knytte bevegelsen til enkeltpersoner.

Disse bevegelsessensorene er midlertidige. Dataene vil benyttes for å lage en «fasit» å trene en modell for å predikere antall personer i et område basert på nivå av ulike gasser i luften.

— Dataene er vurdert til å ikke være personopplysninger. Ved alle sensorer ligger det beskrivelse av hva de er og hva de brukes til. Her er også kontaktinformasjon der man kan si fra om man er uenig eller har flere spørsmål. Så langt har vi ikke fått noen henvendelser, og det tyder vel på at de som beveger seg i etasjen i alle fall ikke er negativt innstilt, sier Modal.

De nye lokalene til Sparebank1 ved Hammersborg torg. Foto: Robert S. Eik
De nye lokalene til Sparebank1 ved Hammersborg torg. Foto: Robert S. Eik Vis mer

Bygges inn i helt nytt lokale

Det nye «SpareBank1-huset», ligger i de gamle lokalene til Intersport ved Hammersborg torg og har god plass for alle SpareBank 1- ansatte som jobber i bygget, men også de ansatte landet rundt som kommer på besøk til Oslo. Her har de fått nye møtelokaler og et stort auditoriet med plass til nitti personer. De er veldig fornøyd med å ha skaffet en fiffig løsning for innsyn til styrerommet.

— Vi har et styrerom med mye glass, hvor vi skal bruke «casperfolie» på vinduene. Det er en folie som blurrer alle skjermene slik at det ikke blir mulig å se hva som står på skjermene, men det gir fortsatt innsyn til hvem som er tilstede, sier Organisasjonsdirektør Caroline Horn (48).

Alle møterommene ble bestilt under pandemien. 📸: Robert S. Eik.
Alle møterommene ble bestilt under pandemien. 📸: Robert S. Eik. Vis mer
Organisasjonsdirektør Caroline Horn (48) viser stolt frem de nye lokalen, hvor de blant annet har satset på norsk tre. 📸: Robert S. Eik.
Organisasjonsdirektør Caroline Horn (48) viser stolt frem de nye lokalen, hvor de blant annet har satset på norsk tre. 📸: Robert S. Eik. Vis mer

Siden lokalen tidligere huset en sportsbutikk - kjede, kan du selvfølgelig trene det åndelige men også det fysiske.

Et helt nytt garderobe- og treningsanlegg er plassert i kjelleren. Her kan du også parkere sykkelen i et helt nytt anlegg. De har også fått plass til et «medierom» i de nye lokalene, som kan brukes til podcast, webcast, intervjuer og sende live til ansatte.

Her bygges et helt nytt treningsrom, for dem som vil trene utenfor arbeidstida. 📸: Robert S. Eik.
Her bygges et helt nytt treningsrom, for dem som vil trene utenfor arbeidstida. 📸: Robert S. Eik. Vis mer

— Vi ville ha et samlingspunkt for SpareBank 1, et felles sted der vi henter energi og påfyll av inspirasjon i fine omgivelser. I utforming av lokalene har vi hatt mye fokus på bærekraft gjennom blant annet gjenbruk, men vi har også brukt mye norskprodusert tre, og det er en bevist tanke at det skal være nordisk inspirerte lokaler i lune farger, sier Horn.

— Alt møteromsutstyr ble bestilt under korona - nedstengingen, vi har derfor utelukkende valgte utstyr som skal fungere sømløst og legge til rette for alle typer møter, inkludert hybride. Alle rom er satt opp for å være gode rom for hybridmøter, med skjermer, lyd og kamera. Det skal gi en god brukeropplevelse og ha et intuitivt brukergrensesnitt.

De har valgt annen utsmykking enn malerier, og gått for litt mer humor.

SpareBank 1 har gått bort fra rødt og blått, og heller valgt lune norskinspirerte farger og materialer. Møblene er mye gjenbruk, som stoler, bord og alle gulvene er avkapp i treproduksjon. 📸: Robert S. Eik.
SpareBank 1 har gått bort fra rødt og blått, og heller valgt lune norskinspirerte farger og materialer. Møblene er mye gjenbruk, som stoler, bord og alle gulvene er avkapp i treproduksjon. 📸: Robert S. Eik. Vis mer
Sparebank1 har valgt en annen utsmykning enn malerier. 📸: Robert S. Eik.
Sparebank1 har valgt en annen utsmykning enn malerier. 📸: Robert S. Eik. Vis mer

— Vi har valgt norsk kunst, blant annet flere bilder fra fotokunster Jannecke Sanne Normann, som bruker humor og nærhet til det norske samfunnet i sine bilder. Det liker vi veldig godt, avslutter Horn.

Lokalene vil åpnes senere i september, men datoen er ennå en overraskelse til de ansatte.