REST-API-er er noe de fleste utviklere må forholde seg til ganske ofte. Selv om det har vært gjort mange forsøk på å finne på noe bedre – som GraphQL, gRPC og tRPC – har gode, gamle REST vist seg å holde stand.
Neste år er det 25 år siden begrepet REST (REpresentational State Transfer) så dagens lys første gang, gjennom en doktorgradsavhandling fra Roy Fielding med tittelen "Architectural Styles and the Design of Network-based Software Architectures".
– Dette karakteriserer web-æraen, skriver utvikleren Shrijith Venkatramana i et blogginnlegg som har fått mye oppmerksomhet på Reddit.
Web-en var imidlertid rundt 10 år gammel før REST-arkitekturen dukket opp, og med det etter hvert API-er som forholdt seg til denne arkitekturen – også kalt RESTful API-er.
API-begrepet mye eldre
Blogginnlegget til Venkatramana er en ganske interessant historieleksjon for alle som er interessert i API-er, spesielt brukt innenfor web-utvikling.
Fieldings doktorgradsavhandling om REST kom før "REST-API-er" ble noe "alle" snakket om i forbindelse med web-utvikling. Avhandlingen var temmelig abstrakt og teoretisk, og foreslo REST som en mulig arkitektur for å bygge "distribuert hypermedia" på toppen av HTTP-protokollen.

Da Fielding begynte å jobbe med avhandlingen var web-en som nevnt rundt 10 år gammel, og folk hadde begynt å gjøre ting på mange ulike måter. Begrepet API er imidlertid mye eldre.
«Første gang noen faktisk brukte begrepet API var i 1968.»
Det første API-lignende konseptet kom allerede i 1951, skriver forfatteren. Men første gang noen faktisk brukte begrepet API var i 1968 i en artikkel av Ira W. Cotton kalt "Data Structures and Techniques for Remote Computer Graphics".
Så kom API-er og forløpere til moderne web-API-er på løpende bånd: Første database-API i 1974, CORBA-standarden i 1991, CGI-script i 1993, og så videre.
Jeg anbefaler å lese Venkatramanas artikkel hvis du vil lære mer om hvordan vi etter hvert fikk REST-API-ene.
AI trenger også API-er
Venkatramana gjør et poeng i artikkelen av at API-er frem til nå først og fremst har handlet om å få systemer til å fungere for mennesker.
– Skalerbarhet, caching, sikkerhet, at det er forståelig og enkelt – alt dette er ting vi mennesker bryr oss om, skriver han.
Men med inntoget til kunstig intelligens (AI) har vi fått nye "medlemmer" både på produsent- og konsumentsiden – og det vil etter hvert være team av AI-boter som gjør alle mulige typer arbeid i bedrifter, mener han.
– Standarder må ta hensyn til AI-boter like mye som mennesker, sier Venkatramana.
Nettopp dette er en utfordring som også den norske utvikleren Daniel Bentes ønsker å løse med sin nye løsning UIM.

Daniels oppfinnelse lar AI bruke tjenestene dine
Venkatramana tror for øvrig at utvikleres bruk av AI til programvareutvikling gjør at vi vil få økt eksperimentering og flere initiativer fremover, som vil føre til at vi vil få enda flere API-er.
– Fremtiden vil utvilsomt innebære nye konkurrerende standarder, feilskjær og lignende, inntil nye stabile standarder og måter å gjøre ting på oppstår, avslutter han.
