Regjeringen vil at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal få lagre dataopplysninger i fem år.
Dette kommer fram i et forslag som legges fram fredag.
15 år maks
I en preposisjon heter det også at PSTs sjef eller andre som bemyndiges, kan bestemme at opplysninger skal beholdes i ytterligere fem år av gangen, men ikke lenger enn 15 år totalt.
Dette innebærer en endring i paragraf 65 a i politiregisterloven.
«Det er i en rekke sammenhenger forutsatt og forventet at PST skal ha denne rollen allerede i dag, men oppdraget og hva det innebærer, er ikke tilstrekkelig reflektert i dagens lovverk. Dette gjør at PST ikke har mulighet til å oppfylle de forventninger som stilles til tjenesten. Oppgaven som innenlands etterretningstjeneste foreslås formulert som at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser», heter det i innledningen til proposisjonen.
Veit du hva slags data appene dine faktisk gir fra seg - og til hvem?
"Antas nødvendig"
Justisdepartementet foreslår at hjemmelen kun skal gjelde informasjon som «må antas å være nødvendig» for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger.
I begrepet «antas» ligger at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt, det vil være tilstrekkelig med at en «rimelig og ikke helt fjern mulighet».
Som en sentral sikkerhetsmekanisme foreslås det at den lagrede informasjonen skal sperres. Dette innebærer at opplysningene bare kan brukes til de konkret angitte formålene og at opplysningene ellers ikke anses å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST.
Ikke epost
Hedvig Moe, assisterende sjef i PST, forklarer nærmere til VG hva sikkerhetstjenesten får lov til og ikke lov til.
– Vi får ikke lov å lese folks epost, ikke gå inn i passordbeskyttede grupper eller følge etter enkeltpersoner på nett. Men på mistanke eller bekymring har vi allerede andre hjemler som åpner en smal mulighet for det.
På spørsmål om hvor mye PST må laste ned for å dekke behovet de argumenterer for svarer Moe:
– Vi skal ikke laste ned hele internettet. Det er bare informasjon som peker mot ekstremisme, terrorfare og etterretning mot Norge, som er relevant. Alt annet er støy for oss og uinteressant.
Lagde liste over 120.000 koronasmitta bergensere - kan ha brutt loven
Høringskritikk
Ifølge Rett 24 vil forslaget gi PST rett til å lagre hva nordmenn skriver i kommentarfelt og sosiale medier, men lagringstiden er redusert etter kritikk i høringsrunden.
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) holder et pressetreff om lovforslag knyttet til PSTs hjemler senere fredag.
