Politiet lager egne kartsystemer: - Vi ser et stort behov

– Politiet benytter kart og geografiske systemer i veldig mange av sine IT-løsninger, sier seniorrådgiver Mats Berg i seksjon Politioperativt i Politiets IKT-tjenester.

Operasjonssentral med kartsystem. 📸: Politiets IKT-tjenester
Operasjonssentral med kartsystem. 📸: Politiets IKT-tjenester Vis mer

Det er ingen hemmelighet at Politiet er avhengig av gode systemer for å holde tritt med både ulykker, kriminalitet eller andre kriser hvor institusjonen må bistå sivile.

Ved en potensiell utrykning er betjentene avhengig av å vite hvor de skal, hvilken rute er raskest. Om trafikken står stille, eller om der har vært et jordskred, må patruljen ha kjennskap til det. Helst før de står oppi det.

De er avhengig av et presist geografisk informasjonssystem.

Men hvordan samler de inn all denne informasjonen?

Sentral del av politiets IT-løsning

– Politiet benytter kart og geografiske systemer i veldig mange av sine IT-løsninger, sier seniorrådgiver Mats Berg i seksjon Politioperativt i Politiets IKT-tjenester.

Han forteller at innen geografiske informasjonssystemer er etaten i stor grad opptatt av konsumpsjon av informasjon for å raskt kunne ta de nødvendige beslutningene.

«Informasjonssikkerhet er alfa og omega for oss.»

Og det er et stort behov for geografisk informasjon om alt fra mer statiske objekter som blant annet veier, eiendommer og bygninger, høydekurver, vegetasjon.

I tillegg trengs informasjon om dynamiske tjenester som trafikksituasjon, skredinformasjon, vannføring, vær og liknende.

Det er essensielt at informasjonen er pålitelig, tilgjengelig og korrekt.

– Informasjonssikkerhet er alfa og omega for oss.

Seniorrådgiver Mats Berg i seksjon Politioperativt i Politiets IKT-tjenester. 📸Privat
Seniorrådgiver Mats Berg i seksjon Politioperativt i Politiets IKT-tjenester. 📸Privat Vis mer

K3IS gir høye krav til tilgjengelighet

I dag styrer alle politidistriktene sin operative virksomhet basert på et kommando-, kontroll- og kommunikasjonsinformasjonssystem kalt K3IS.

– K3IS-systemer er veldig omfattende og komplekse løsninger, med høye krav til tilgjengelighet, sier han.

«Utgangspunktet vårt er best of breed-tankegang.»

Det skaper behov for å mange ulike typer utviklingskompetanser, og stor grad av integrasjon mot en rekke kilder for informasjon.

Siden det verken er mulig – eller økonomisk forsvarlig – for en organisasjon å være best på alt, har politiet valgt å bruke markedet til funksjonalitet som enten er for komplisert eller omfattende for dem å lage eller bygge opp kompetanse på, spesielt hvis det allerede er laget av andre.

– Utgangspunktet vårt er best of breed-tankegang.

Automatiserer for å unngå overload

Han viser til at integrasjonen mellom de forskjellige modulene har politiet valgt å holde streng kontroll på internt, siden de er helt avhengig av at hver enkelt modul gjør jobben sin for at politiet skal nå sine mål.

– Informasjonstilfanget er i dag så stort at vi må benytte automatisering sammen med Data Fusion og Human-Machine-Interface for å unngå overload, sier han.

Videre forteller han at systemet brukes som et middel for å nå målet.

– Samlet sett blir resultatet større enn summen av hver enkelt del. Det er rask og korrekt situasjonsforståelse og -håndtering som er det primære behovet. Akkurat nok informasjon til å ta de nødvendige beslutninger på riktig tidspunkt er målet.

Hvordan funker K3IS?

I K3IS er oppdragshåndteringen integrert med både et geografisk beslutningssystem og et kommunikasjonssystem, ifølge Berg.

I tillegg er disse modulene knyttet til en rekke interne og eksterne informasjonskilder og sensorer.

– Her bruker vi hovedsakelig Webservices for eksterne og interne dataregistre og tjenester, eller gjennom løse koblinger.

«Geografiske data blir kontinuerlig oppdatert.»

Bruker kartsystemet Norge Digitalt

Modulene lages delvis av Politiets IKT-tjenester, noe er halvfabrikata som avdelingen tilpasser selv, og noe er kjøpt eksternt.

– Kommandomodulen består blant annet av et kart for rask situasjonsforståelse og funksjonalitet for flåtestyring av politiets ressurser for å kunne optimalt benytte disse der det er behov, når det er behov, sier han.

Karttjenesten politiet benytter består av offisielle kart fra blant annet Norge Digitalt, andre åpne kilder og også spesielt fremtatt for politiets bruk.

– Kartet er i stor grad konfigurert på brukernivå, med tilleggsinformasjon fra både interne og eksterne tjenester.

Seniorrådgiver Mats Berg i seksjon Politioperativt i Politiets IKT-tjenester. 📸Privat
Seniorrådgiver Mats Berg i seksjon Politioperativt i Politiets IKT-tjenester. 📸Privat Vis mer

Riktig beslutning til riktig tid

– Så store og komplekse IT-løsninger som vi her snakker om vil alltid ha en stor grad av tilpassinger til organisasjonen som benytter dem.

Derfor er det viktig for Politiets IKT-tjenester at avdelingen skal kunne benytte en rekke kilder, både interne og eksterne, for å berike informasjonen i IT-løsningen.

På den måten skal det være lettere for operasjonssentralene å ta de riktige beslutningene til riktig tid, understreker Berg.

– IT-løsningen eksisterer i en veldig dynamisk virkelighet som endrer seg hele tiden og må kunne fange opp endringene raskt, slik at beslutningene er tidsriktig.

Ulike rammeverk etter behov

Deler av teknologien politiet bruker er kjøpes inn. Mens på noen områder har ikke markedet ønsket teknologi tilgjengelig. Da har de laget det selv.

– Det gjennomgående kravet er at vi benytter teknologi som vi kan tilpasse eller konfigurere til politiets ønsker og behov, og som over tid naturlig nok endrer seg.

Hvordan teknologien funker vil ikke Berg – naturlig nok – gå i dybden i.

Likevel gir seniorrådgiveren oss litt å gå på.

For generelt benytter politiet en rekke programmeringsspråk og rammeverk, alt etter behov. Alt fra Java og. Net, og integrasjon av WS vha XML og JSON.

– Politiet har modernisert produktporteføljen de seinere åra. Noen systemer generelt i politiet er eldre, mens de fleste er moderne, sier han.