Øst politidistrikts Nettpatrulje gikk nylig ut på Facebook med en advarsel:
«Lenke som tar og deler bilde av deg! (...) Hvis du trykker på lenken blir du tatt bilde av. Bildet av deg blir da delt i grupper på sosiale medier» stod det blant annet.
Dette skal ha skjedd med flere unge nordmenn, og mange medier heiv seg på, blant annet TV 2, Dinside/Dagbladet og diverse lokalaviser.
Men som flere også spør på politiets Facebook-post: Nøyaktig hvordan kan en lenke åpne mobilens frontkamera, ta et bilde av deg, og spre dette videre på sosiale medier?
Det kan den ikke, innrømmer politiet overfor kode24.
– Det vi kommuniserer på Facebook er veldig forenkla, forteller avsnittsleder og politioverbetjent Jostein Dammyr i Øst politidistrikt.
Mange skritt, og en advarsel
Den litt mer tekniske versjonen går sånn her:
- Bakmennene bruker en bot i meldingstjenesten Telegram. Politiet ber kode24 ikke gå ut med navnet på botten, da de er redd den skal spre seg enda mer.
- Botten lar brukeren generere lenker som til en viss grad ser ut til å peke mot Snapchat, TikTok eller Instagram, men i virkeligheten går til bottens egen nettside.
- Denne nettsida vil etter alle solemerker aller først be brukeren om tilgang til mobilkameraet.
- Godtar du dette, åpner nettsida en kameravisning, hvor det også umiddelbart tas bilder – potensielt uten at brukeren ser at bildene faktisk tas, så langt kode24 kan se fra demonstrasjoner av botten på TikTok.
- Disse bildene sendes så tilbake til bakmannen via botten på Telegram.
- Bakmannen kan i neste omgang gjøre hva han vil med bildene, for eksempel dele dem videre på sosiale medier.
Sånn stopper Vipps svindel for millioner – på millisekunder
Trykker OK uten å tenke
Det er altså mange steg mellom lenka og at bilder blir delt – og ett steg hvor brukeren må godta bruk av kameraet deres.
Politiet forteller samtidig at flere som har rapportert misbruk hevder å ikke ha godkjent noe som helst.
– Vi har prøvd å framskape resultater hvor man ikke måtte godta noe, men det har vi ikke lyktes med, sier Dammyr til kode24.
– Vi kan ikke utelukke at det på en eller annen måte er mulig, men i de testene vi har gjort så har man måttet si OK til at kamera får tilgang.
– Også vet vi veldig godt at mange trykker OK på mye uten å tenke over det.
«Vi tenker at målet helliger middelet.»
«Målet helliger middelet»
– Synes dere at dere forenkler dette litt vel mye i advarselen deres?
– For sikkerhetseksperter kan det kanskje være litt uheldig, da det kan virke som vi snakker om et stort sikkerhetshull eller noe, svarer Dammyr hos politiet.
– Men målet vårt er å opplyse den generelle befolkningen om å være forsiktig med lenker, og vi tenker at målet helliger middelet. Vi hadde diskusjoner om vi skulle forenkle det så mye, men det gjorde vi, for alt mediene skriver om dette tenker vi er positivt, fortsetter avsnittslederen.
– Så lenge budskapet når ut: Vær forsiktig.
Plutselig funka ikke appen for hver tiende bruker
Blir misbrukt
Selv om denne sikkerhetstrusselen ikke er nøyaktig slik politiet først ga uttrykk for, er den høyst reell, ifølge dem: Flere norske ungdommer skal ha opplevd at uheldige bilder av dem, med nakenhet, har blitt spredd gjennom metoden.
– Hovedsaklig i ungdomsmiljøer, blant annet på såkalt «exposed-kontoer» hvor man henger ut folk, sier Dammyr.
Botten markedsfører seg som en «spøk», og vilkårene deres sier at man bare skal bruke den for humor. Men blir du avbilda naken uten å vite om det, er det ikke spesielt morsomt – og potensielt farlig:
– Vi frykter også at mer rutinerte kriminelle kan drive målretta utpressing på denne måten. Vi har jo hatt tilfeller av seksuell utpressing på nett, og ved å gå bredt ut og håpe at noen trykker på lenka i en uheldig situasjon, kan man få bilder man kan drive med utpressing med, fortsetter politioverbetjenten.
– Det har vi heldigvis ikke fått meldinger om ennå.
