- Vi har vært nødt til å gå bort fra den gamle tankegangen om at et stort system skal løse alt. Nå begynner vi å nøste opp i en stor og tung applikasjon vi har hatt i mange år, sier Stine Bakke-Haugseth, direktør for utvikling i Mattilsynet, til kode24.
Mattilsynet har 1250 ansatte og et samfunnsoppdrag som spenner seg fra dyre- og folkehelse, planter til kosmetikk. En viktig oppgave har vært å utstede helsesertifikater i forbindelse med eksport. Bare i år kommer Mattilsynet til å utstede nesten 100 000 eksportsertifikater. Men lenge har eksportørene har vært nødt til å møte opp på Mattilsynets kontorer for å skaffe seg sertifikat. Dette har krevd unødvendig mye tid for alle involverte.
Tradisjonelt har store deler av utviklingen vært ekstern. Men nå har Mattilsynet bygget opp en egen utviklingsavdeling som lager en ny eksportløsning som digitaliserer og automatiserer utstedelsen av sertifikatene. Målet er at 80 prosent av sertifikatutstedelsene i løpet av fem år vil være automatisert.
Bedrifter over hele landet skriker etter flere utviklere
Har ligget bakpå med digitalisering
Utviklingsdirektøren sier at Mattilsynet har ansatt over 20 utviklere siden i høst. De fleste av dem holder til i Brumunddalen. Disse er igjen samlet i en tverrfagligavdeling hvor utviklere jobber sammen med designere og analytikere.
Ifølge Bakke-Haugseth har det vært et stort etterslep i digitaliseringen av Mattilsynet.
- Tradisjonelt har vi satt ut utviklingen og forvaltningen i to store kontrakter. Noe av det første vi gjorde i høst var å si opp disse avtalene. Nå tar vi ansvaret og eierskapet selv og har gått over til dynamisk innkjøpsordning.
I hovedsak har utviklerne i Mattilsynet modernisert og forenklet prosessen rundt søknad og utstedelsen av eksportsertifikater. Dette har de gjort ved å eksponere API-er slik at bransjen kan gjøre dette maskinelt. Samt modernisert frontend for manuell søknad om eksportsertifikat.
- Vi har også gått over til en smidig leveransemodell og har kun stående domeneorienterte produktteam, sier hun.
Vil være mer risikovillige
Direktøren trekker fram at flere eldre og færre fødsler gjør at vi bli færre som skal dele på den offentlige regningen.
- Samfunnsoppdraget vi har krever fremover at vi tar i bruk mer digitale og effektive mekanismer, sier hun.
- Hva har vært den største utfordringen i omleggingen?
- I det store og det hele er det jo å være mer risikovillig. Systemet må ikke ha en oppetid på 100 prosent, men kanskje holder det med 99 prosent. Vi må være risikovillige og akseptere å ta en produksjonsrisiko. Nå står vi også for produksjonsansvaret selv. Det har vi ikke gjort før, , tidligere har vi satt ut ansvaret til eksterne leverandører, sier Bakke-Haugseth.
Trondheim-startupen Enernite fant hull i energibransjen - fyller det med AI, Python og Kubernetes
Bygger selvstendige løsninger
Nå har utviklerne i Mattilsynet startet å ta deler fra den gamle applikasjonen og bygge opp helt selvstendige løsninger som går mer i domenet. Ifølge Bakke-Haugseth vil dette kreve at Mattilsynet går i syken og tar i bruk "mer moderne teknologier."
- For øyeblikket bruker vi Kubernetes. Ellers bruker vi teknologier som Kotlin, Java, Spring, Ract, Redux og Typescript, sier Maria Buskoven, som er produkteier for eksport.
En annen utfordring har vært å begynne å jobbe i selve teamet. Buskoven sier at hennes team består av ni personer, der to utelukkende jobber med forhandling med andre land. En er analytiker og fire er utviklere.
- Å få eierskap til alle problemstillingene er mye å bryne seg på som produkteier, men jeg tror vi er veldig godt på vei. Det er mye læring alle veier. De funksjonelle lærer mer om det tekniske og de tekniske lærer mer om det funksjonelle, sier hun.
- Det er en stor avstand mellom utviklere og forretning
Har nulltoleranse for datainnbrudd
- Når dere nå står for utviklingen selv, hvordan har dere tenkt om sikkerhet?
- Mattilsynet er egentlig en beredskapsorganisasjon med nulletoleranse for hacking. Da Nortura ble hacket før jul måtte vi sette av en stab og hadde folk hos oss hele julen som jobbet med det. Det hadde påvirket mye av matproduksjonen i Norge hvis vi ble rammet, sier utviklingsdirektør Bakke-Haugseth
Hun legger til at produktlagene har et ansvar for å sikre at det de lager ikke er "hackbart".
- Vi har også en innebygget sikkerhetsstruktur som vi styrker ganske kraftig, sier utviklingsdirektøren.
