NRK har nylig vedtatt helt nye retningslinjer for bruk av åpen kildekode i statskanalen.
– Vi har hatt en form for retningslinjer tidligere, men de var utdaterte – de ble skrevet i 2014. De nevnte blant annet teknologier som ikke er så relevante lenger, sier Morten Linderud i NRK.
Linderud har sittet i arbeidsgruppen som var med på å lage de nye retningslinjene, som nå er en del av de styrende dokumentene til NRK.
– Vi har gjort et arbeid med modernisering av retningslinjene. Det har vært viktig å gjøre de enkle å bruke og synlig for de som skal bruke det i hverdagen, sier Linderud.
3500 repoer – bare 155 er åpne
– I hvor stor grad legger NRK i dag ut det dere lager som open source?
– Vi har 3500 interne repoer totalt, og så har vi 155 repoer som er public, sier Linderud.
Med andre ord er det en ganske liten andel av NRKs repoer som i dag er åpen kildekode.
– Det er en liten brøkdel som i praksis blir publisert. Det er opp til hvert team om de ønsker å publisere det eller ikke, det er ikke lagt noen føringer fra NRK sentralt.
Likevel har NRK en del åpen kildekode-prosjekter som er aktivt brukt – også utenfor NRKs vegger.
Ett av prosjektene er Sofie, et web-basert TV-automasjonssystem som har vært i bruk av NRK siden 2018, og som også brukes av andre TV-aktører. Blant annet BBC og TV 2 bruker Sofie i dag, og bidrar også til prosjektet.
– Det håndterer mye av det som er liveproduksjon, der du automatiserer en TV-sending fra A til Å. NRK begynte med det, opensourcet det, og så har andre tatt det i bruk, sier Linderud.
For å gjøre det enklere
– Har dere mer åpen kildekode nå enn tidligere?
– Det har nok ikke blitt noe mindre av det de siste årene, sier Harald Jansson, fagsjef i NRK.
Han forteller at det har blitt lettere for utviklerteamene i NRK å gjøre prosjekter til åpen kildekode, siden alt ligger på GitHub.
– En av grunnene til at vi reviderer retningslinjene nå, er for å gjøre det enklere å opensource. Dette er i tråd med NRKs mål om å være åpne og troverdige.
«Jeg skulle ønske vi kunne legge ut mer og at vi var litt flinkere på det.»
Ikke alt NRK lager kan opensources eller egner seg til det, siden det for eksempel kan være interne verktøy der det må tas journalistiske hensyn.
– Men jeg skulle ønske vi kunne legge ut mer og at vi var litt flinkere på det, sier Linderud.
– Kall det valgoritme!
– Tar dere imot bidrag fra andre – altså pull requests?
– Det er litt opp til hvert enkelt team hva de godtar og ikke godtar, sier Linderud.
Han legger til at flere av de store prosjektene som brukes av andre utenfor NRK, som terraform-registry, får kodebidrag fra andre.
Et kanskje ikke så viktig – men morsomt bidrag utenfra kom til repoet som inneholder algoritmene som brukes av NRKs valgomat:
«Forslag om å rette opp i den åpenbart forbigåtte muligheten til å kalle repositoriet for valgoritme.», skriver en bruker i et issue til valg-valgomat-algoritme-repoet.
– Vi har internt diskutert om vi skal endre på det, men valgt å ikke prioritere det. Det å bytte navn på et repo har litt å si for andre prosjekter, ler Linderud.
– Men vi syntes det var veldig morsomt, og har veldig lyst til å endre på det!
