- Vi er sjokkert over at regjeringen kutter i studieplasser til IT-utdanning. Dette er kompetanse arbeidslivet skriker etter og som er avgjørende for å lage fremtidens tjenester, sier NITOs studentleder Helene Gundersen i en pressemelding.
Regjeringen presenterte i dag statsbudsjettet for 2023. Budsjettet møter kraftig motbør fra NITO Studentene, som i en pressemelding sier at de er sterkt kritiske til at tildelte studieplasser til IT fases ut.
NITO Studentene består av over 13 000 ingeniør- og teknologistudenter.
Regjeringen vil gi 412,7 millioner kroner til bredbåndsutbygging
Stanser digitaliseringen
Gundersen sier i pressemeldingen at Norge trenger flere teknologer for å bygge fremtidens infrastruktur og digitale tjenester, samt at IT er avgjørende for det grønne skiftet.
- Med dette forslaget stanser regjeringen digitaliseringen av Norge, sier hun.
Studentlederen sier at virksomhetene strever med å få tak i riktig IKT-kompetanse.
- Det anslås at Norge i 2030 vil mangle hele 40.000 personer med IKT-kompetanse. Det kan i verste fall utgjøre en sikkerhetsrisiko.
«Vi ser allerede utdatert og hjemmesnekret undervisningsutstyr i teknologiutdanningene»
Har utdatert og hjemmesnekret utstyr
Ifølge Gundersen har NITO Studentene jobbet lenge med å forbedre finansieringen av ingeniør- og teknologiutdanning.
- Vi ser allerede utdatert og hjemmesnekret undervisningsutstyr i teknologiutdanningene. Nå kutter regjeringen i studieplassene i tillegg til at de ikke satser på kvalitet og relevans, uttaler Gundersen i pressemeldingen.
Hun legger til at Norge på sikt trenger et stort løft i infrastrukturen og undervisningen.
- Det er et stort behov for dyktige ingeniører og teknologer med fremtidsrettet kompetanse. Disse utdanningene har vært kraftig underfinansiert over lang tid, og dette er godt dokumentert, sier Gundersen i pressemeldingen.
For få søkere eller for få plasser? Heller ikke i år får vi nok teknologistudenter
Et stramt budsjett
Oddmund Hoel, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier at det som følge av høy arbeidsledighet under pandemien ble det bevilget midler til 4 000 studieplasser.
- Det var aldri meningen at disse plassene skulle videreføres når arbeidsmarkedet stabiliserte seg etter korona, sier han til kode24.
Han legger til at det er et stramt budsjett i 2023, og at regjeringen må prioritere hardt.
- Samtidig så foreslår regjeringen å gi nesten 43 milliarder kroner til universiteter og høyskoler. Det betyr at vi legger til grunn at de kan ta opp totalt omtrent like mange studenter i 2023 som i 2022, sier Hoel.
Får ikke ansatt sikkerhetsfolk og frykter framtida: - Mattekravene skremmer
Studiestedene har selv et ansvar
Statssekretæren sier at universitetene og høyskolene har ansvar for å disponere bevilgningene sine for å følge opp målene for sektoren.
- De har selv et hovedansvar for å dimensjonere studietilbudene sine i tråd med arbeidslivets og studentenes behov og etterspørsel.
Hoel sier at utenom de 4 000 studieplassene fra 2020 og den ekstraordinære bevilgningen til studieplasser for ukrainske flyktninger i 2022, har universitetene og høyskolene siden 2009 fått tildelt midler til økt årlig opptak av nesten 13 000 studenter.
- Av dette har nærmere 3 400 studieplasser vært øremerket til realfag og teknologi, herunder IKT, sier han.