Nylig hadde NRK en artikkel der en rekke nettsider ble testet ved hjelp av web-baserte kalkulatorer som angivelig skal kunne regne ut karbonavtrykket til ulike nettsider. Ved å teste med tjenesten Website Carbon Calculator kunne NRK slå fast at Natur og Ungdoms nettside fikk strykkarakter, mens Equinor fikk nesten toppkarakter.
Undertegnede må innrømme at alle svadaalarmene mine gikk av på én gang, og skalaen på skepsis-o-meteret mitt var sprengt.
Jo flere slike kalkulatorer jeg prøvde, jo flere spørsmål satt jeg igjen med. Er det egentlig mulig å regne ut noe sånt i det hele tatt bare ved å taste inn URL-en til en nettside? Og hvor miljøskadelig kan egentlig en nettside være?
For å prøve å bli litt klokere, spurte jeg et par utviklere som kan mer om teamet enn meg; Ole-Martin Bratteng i Daily.dev og Hans Kristian Henriksen i Bekk.
«Det er riktig at det vil være arbeid som er usynlig for denne typen kalkulatorer.»
Verstingen kode24
Ifølge kalkulatoren bruker lille kode24.no – som gjorde det elendig i testen –like mye strøm som det tar å lade opp en mobiltelefon 809.822 ganger. Og det trengs 196 trær for å absorbere all CO2-en vi står for.
Til sammenligning har Equinor, av alle, tilsynelatende mye mer miljøvennlige nettsider:
Website Carbon Calculator skriver at det kan være utfordrende å regne ut karbonavtrykket til en nettside, men at de har jobbet i mange år med å utvikle en metodikk de hevder gjør det mulig. De ser på blant annet hvor mye data som overføres over nettet, hvilke energikilder datasenteret bruker, trafikk til nettsiden, og flere andre ting.
Det er flere detaljer på nettsiden Sustainable Web Design, der de også innrømmer at det er temmelig vanskelig å beregne karbonavtrykket til nettsider. Masse usikkerhet, med andre ord.
Måler det de ser
– Kan en tjeneste som websitecarbon.com klare å beregne karbonavtrykket realistisk? Innenfor moderne webutvikling er det for eksempel en trend mot at mer gjøres på serveren. Det må vel bety at serveren bruker mer energi og gjør en masse som er usynlig for disse tjenestene?
– Den metodikken de ulike klimakalkulatorene bruker har jeg ikke satt meg dypt inn i, så det må stå for deres regning. Men det er riktig at det vil være arbeid som er usynlig for denne typen kalkulatorer. De kan bare måle det de kan «se», som handler om de dataene de laster ned, og de utslippene det vil medføre ved strømbruk i nettverket og på brukerens enhet, sier Hans Kristian Henriksen, utvikler i Bekk.
Utvikler Ole-Martin Bratteng i Daily.dev er enig i at websitecarbon.com ikke kan vite noe som helst om hvor mye prosessering som skjer på serversiden. Og slike kalkulatorer vet heller ikke om kode du har skrevet i en eller annen serverlessfunksjon eller API er laget i Node.js, Go, Python eller noe annet. Eller om kode på serveren kaller et veldig CPU-krevende AI-API ett eller annet sted i verden.
– Men om jeg skulle gjettet, så kan man gestimere litt med å se på TTFB (Time-to first-byte), altså hvor lang tid det tar fra serveren mottar en forespørsel til hvor lang tid første byte er sendt ut. Jo høyere TTFB, sannsynligheten for at serveren har jobbet lengre er større, sier Bratteng.
- Vi står for omtrent like store utslipp som fly. Men det snakkes det nesten ikke om
Viser bare et lite utsnitt
–Hvor stort problem er egentlig CO2-utslipp forårsaket av nettsider i den store sammenhengen?
– Det er klart at nettsider bare utgjør en liten del av alt det bransjen vår står for, og det er nok mer presist å snakke om «digitale produkter» eller «digitale tjenester», der en nettside ofte inngår som en del av en større helhet, sier Hans Kristian Henriksen i Bekk.
Han påpeker at det er dramatisk forskjell på hva slags tjeneste man leverer. For eksempel vil Netflix stå for store samlede utslipp fordi de både har veldig mange brukere, men også har som kjerneprodukt å levere video som krever overføring og prosessering av mye data.
– Jeg tror ikke det gir så mye mening å forsøke å skille ut hvor stor del av en tjeneste som er «nettsiden» og hvor stor del som er «resten», men tenker i stedet at vi må kutte alle steder vi kan, sier Henriksen, og legger til:
– Men vi skal helt klart ikke glemme at det er veldig mye på «baksiden» av det brukeren ser, og det kan ligge veldig store utslipp der, fordi det for eksempel gjøres mye prosessering.
Ole-Martin Bratteng i Daily.dev er enig med Henriksen at karbonavtrykket til nettsider kan være et problem:
– Jeg vil nok tørre å påstå at problemet kan være ganske stort, fordi man må ikke bare tenke på hva serverene som hoster nettsiden bruker av energi. All trafikken skal også rutes gjennom hundrevis, om ikke tusenvis, av nettverkssvitsjer fra ende til ende, sier Bratteng.
Han sier at selv om det nok er snakk om mye "guesstimering" for å beregne karbonavtrykket til en nettside, så kan det være en fin pekepinn for utviklere. Brattengs nettside bratteng.com får for øvrig høyeste score (A+) på websitecarbon.com.
Bør du bytte skytjeneste?
Så er det store spørsmålet: Hvis nettsiden din gjør det dårlig i en klimakalkulator, bør du bytte skyleverandør? Eller gjøre noe annet?
Hans Kristian Henriksen i Bekk tror ikke nødvendigvis det vil bety en hel masse å bytte til en annen skyleverandør.
– Jeg har ikke sett konkrete utslippsdata for ulike leverandører, men det virker ikke så veldig sannsynlig at det er stor forskjell mellom datasentrene til for eksempel de tre store skyleverandørene. Da vil det nok fort ha mer å si hvor i verden datasenteret ligger med tanke på hva slags energimiks man har tilgang på, sier Henriksen.
Han tror imidlertid det kan være stor forskjell i om man kjører i en offentlig sky eller on-prem eller i et veldig lite datasenter. Årsaken er utnyttelsesgraden av maskinvaren.
– Det er også mye utslipp knyttet til produksjon av det fysiske utstyret og byggingen av selve datasenteret. Ved at man får høyest mulig utnyttelse av dette så fordeles det utslippet på flest mulig.
Ole-Martin Bratteng mener det ikke skader å velge en leverandør som kan vise at de er mer klimavennlige – ikke bare i strømforbruk for drift, men også kjøling.
– Og så handler det ikke bare om stedet hvor nettsiden eller applikasjonen hostes, men også om alle datasenterne som trafikken skal igjennom.
Forskere advarer: ChatGPT sluker vann
Datasenter vs. kode
De som bygger og drifter datasentere, og de som produserer servere, prosessorer og annen maskinvare, jobber kontinuerlig med å klare å tyne mer prosesseringskraft ut av hver watt. Der hvor du måtte ha ti serverrack for noen år siden, kan du kanskje klare deg med ett i dag – og gjøre det samme eller mer.
Dette gjøres selvfølgelig ikke bare for å gjøre datasenterne mer miljøvennlige, men også for at man kan få plass til enda flere kunder og flere applikasjoner i hvert serverrack i datasenteret. Det lønner seg å spare strøm, med andre ord.
– Hvor viktig er det å optimalisere datasenterne, i forhold til det å optimalisere koden i applikasjonene?
– Det tror jeg i stor grad kommer an på hva slags tjeneste man lager. All optimalisering som datasenterne, chipprodusentene og alle andre gjør vil være med på å hjelpe oss. Men jeg tror ikke vi kan velge å ikke gjøre noen forbedringer på ett område og lene oss på optimaliseringer gjort på et annet, sier Henriksen.
«Jeg vil tørre å påstå at disse kalkulatorne er litt bullshit.»
Optimalisere kode
Henriksen mener utviklere uansett må bli flinkere til å tenke over optimalisering av koden sin.
– Så tror jeg ikke vi kan gre alle over en kam og si at det beste tiltaket for alle som bruker Node på serversiden er å bytte det ut.
– Det kan godt være at det finnes tiltak som gir mer effekt for mindre arbeid. Men det vi bør bli flinkere til er å skaffe oss et datagrunnlag for å ta de avgjørelsene. Og det innebærer å få leverandørene våre til å gi oss informasjon om utslipp, og utforske hvilke tiltak vi kan utføre.
Bratteng er enig i at det er viktig at utviklere tenker på å optimalisere koden sin, og ikke alltid tenke at det er datasenternes jobb å bli mer effektive.
– Jeg vil tørre å påstå at disse kalkulatorene er litt bullshit, men de gir en liten pekepinn til utviklerne om hvordan nettsiden er.
Henriksen mener at det uansett er positivt at man prøver å bruke mindre strøm, og ikke nødvendigvis regner strømmen som miljøvennlig fordi man har kjøpt en klimakvote.
– Det er fornuftig å tenke at det uavhengig av kvotekjøp eller ikke er positivt at det totalt sett brukes mindre strøm, slik at den kan brukes til andre ting. Da får vi mindre press på utbygging av mer strømproduksjon, sier Henriksen.
