Hvis kildekoden din brukes av Copilot, er koden den skriver da også din?

- Stadig mer sentralt at selskaper og utviklere har et bevisst forhold til bruken av data, datasett og åpen kildekode, mener Astrid Hamren.

Et av de mest sentrale formålene med opphavsrettigheter er å skape insentiv til å investere i og utvikle ny teknologi, forteller Astrid Hamren Storrusten. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke/Kristin von Hirsch
Et av de mest sentrale formålene med opphavsrettigheter er å skape insentiv til å investere i og utvikle ny teknologi, forteller Astrid Hamren Storrusten. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke/Kristin von Hirsch Vis mer

- Risikoen for opphavsrettskrenkelser blir større jo mer data og jo flere datakilder som anvendes i maskinlæringsprosessen, sier Astrid Hamren Storrusten, jurist og generalsekretær i Dramatikerforbundet, til kode24.

Mens norske bedrifter følger spent med på utfallet av søksmålet mot GitHub og Microsoft, er det uansett klart at saken vil ha stor betydning for hvilken retning generativ AI tar.

Altså kunstig intelligens som skaper tekst, bilder, lyd eller kode, slik blant annet GitHub Copilot gjør.

For ifølge Storrusten er den største utfordringen med teknologien i dag at de juridiske spørsmålene rundt AI ikke ennå er tilstrekkelig regulert eller avgjort i domstoler.

Hvem eier resultatet?

Ifølge Storrusten er det en utfordring fra et rettslig perspektiv at generativ AI bruker store mengder data som kan være beskyttet materiale, for eksempel bilder eller kildekode beskyttet av opphavsretten.

- Med så store datamengder kan det være vanskelig å følge dataene som utnyttes inn i black box-en, og dermed også undersøke om det foreligger for eksempel krenkelse av egne rettigheter.

Juristen legger til at en annen kjent og praktisk problemstilling handler om hvem som eier resultatet.

- Er det for eksempel brukeren eller utvikleren? Kan de som har rettigheter i inputen ha rettigheter i resultatet? Det begynner å tegne seg noen oppfatninger rundt disse spørsmålene, og enkelte land har gått inn for å lovregulere noe av dette, sier hun til kode24.

«Uten rettigheter kunne vi risikert at det ble større bruk av hemmelighold fremfor delingskultur, noe teknologien neppe har fordel av»

Ikke nok regulert

Storrusten mener at den største utfordringen i dag er at de juridiske spørsmålene rundt AI ikke er nok regulert eller avgjort i domstoler til at man kan konkludere.

Spørsmålet om hvem som eier rettighetene til hva har blitt et betent spørsmål. For noen er det alfa omega, andre mener at teknologi bør deles åpent og fritt.

- Men et av de mest sentrale formålene med opphavsrettigheter, er jo å skape insentiv til å investere i og utvikle ny teknologi, sier Storrusten.

Ikke ment å stoppe nyskapning

Storrusten trekker fram at hvis du ikke har rettighetene til det du skaper, kan du risikere å investere tid og ressurser i noe som snappes opp av konkurrenten.

- Uten rettigheter kunne vi risikert at det ble større bruk av hemmelighold fremfor delingskultur, noe teknologien neppe har fordel av.

Ifølge Storrusten er ikke opphavsrett ment å sette en stopper for nyskapning - heller fremme den.

- Jeg tror neppe opphavsretten vil ødelegge eller sette en stopper for teknologien som sådan, men det blir stadig mer sentralt at selskaper og utviklere har et bevisst forhold til bruken av data, datasett og åpen kildekode.