Gått viralt
Den siste tiden har videoen til Forbrukerrådet gått viralt. En reklame der det advares mot enshittification av plattformer. Drittifisering har skapt overskrifter verden rundt.
Den siste tiden har reklamevideoen til Forbrukerrådet gått viralt – ikke bare i Norge, men over hele verden!
The Register og The Guardian er blant internasjonale aviser som har skrevet om videoen og fenomenet drittifisering.
Om beskriver hvordan de store teknologiselskapene får deg hekta på plattformene.
Slår alarm
Forbrukerrådet slår alarm om enshittification. På norsk? «drittifisering». De mener digitale plattformer drittifiseres, og dette er noe som må gjøres noe med.
– En av mekanismene kaller Forbrukerrådet for «innlåsing». Målet er at du, av ulike grunner, skal føle at du ikke lenger kan forlate plattformen, skriver NRK.
Det er der du opprettholder det sosiale nettverket ditt.
– Eksempelvis på Snapchat, så kan du opparbeide deg «Snapstreak» hvis du snakker med en person over flere dager.
For at du skal klare å forlate plattformen må du overtale alle andre til å gjøre det samme, mener Forbrukerrådet.
Over 2 millioner visninger
Videoen til Forbrukerrådet som har gått viralt ble publisert i sammenheng med den nye rapporten «Breaking Free: Pathways to a fair technological future».
Videoen publisert på Youtube har i dag over 2 millioner visninger.
The Register påpeker også at rapporten er morsom, noe man nokså sjeldent hører om en rapport?
For rapporter er ofte dørgende kjedelige.
Men denne gang, så har Forbrukerrådet har vært flinke til å droppe det byråkratiske språket.
Målet deres har vært å få frem hvordan digitale produkter og tjenester blir dårligere – men understreker at utviklingen kan snus.
«Feeden din på Facebook og Instagram oversvømmes av svindelannonser. Google-søkene dine filtreres gjennom kunstig intelligens som gjør resultatene dårligere. Du må betale for å fjernvarme bilen din. Snapchat krever penger for å fortsette å lagre minnene dine», skriver de i rapporten.
Og hva mener de er løsningen?
Forbrukerrådet mener man kan innføre konkrete tiltak for å gjenopprette maktbalansen mellom forbrukere og teknologiselskaper.
Og har sammen med 58 andre organisasjoner og eksperter sendt et brev til Regjeringen der de blant annet ber om en endring av maktbalansen mellom forbrukere og tjenesteleverandører.
De mener offentlig sektor må vurdere digitale tjenester bygget på åpen kildekode og åpne protokoller, og at tilsynsmyndighetene får tilstrekkelige ressurser til å håndheve regelverket – spesielt overfor teknologigigantene.
– Mange kjenner seg igjen i disse irritasjonsmomentene, som slett ikke bare er noe vi innbiller oss. Dette er overlagte og bevisste handlinger, og kalles «enshittification», sier Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet i pressemeldingen.
Et nyord i Norge?
På engelsk defineres enshittification som «platform decay». Ifølge New Yorker var det teknologikritiker og aktivist Cory Doctorow som kom opp med uttrykket i 2022 for å beskrive hvordan alle de digitale tjenestene som i økende grad dominerte hverdagen vår, så ut til å bli verre samtidig.
Muhlenberg Magazine forklarer begrepet godt:
– Etter hvert som plattformer forfaller, forfaller også vi. Når vi outsourcer all tenkingen vår til teknologi, så står vi igjen uten kritiske ferdigheter når disse plattformene forfaller – og det gjør de alltid.
Iøynefallende effekt
Språkordet forteller at det engelske «enshittification» (eller «shittification») har vært noe i bruk i norske aviser siden 2023, og det samme gjelder det norske «drittifisering».
– Etterleddet «-fisere» er fra latin, og vi kjenner det fra mange ord, som «verifisere», «glorifisere», «anglifisere» osv., sier avdelingsdirektør Daniel Gusfre Ims i Språkrådet.
– I disse orda er også forleddet fra latin. Det er altså ikke vanlig å bruke «-fisere» sammen med forledd som «dritt» på norsk (eller «shit» på engelsk), og denne blandinga bidrar nok til den iøynefallende effekten ordet gir.
Ims sier det nok er for tidlig å si noe om hva som blir årets ord.
– Så det må vi komme tilbake til seinere.