Et forslag fra Regjeringen gir PST hjemmel til å lagre data i opptil fem år. Medietilsynet frykter det kan føre til færre stemmer i den offentlige debatten.
– Vi mener forslaget er justert i riktig retning, men at det fremdeles er en risiko for at folk deltar i den offentlige debatten i mindre grad, sier Medietilsynets direktør, Mari Velsand i en pressemelding.
PST: - Den nye hjemmelen betyr ikke at vi kan lese folks eposter
Må settes grenser
Lovforslaget som gir PST hjemmel til å lagre data tilknyttet norske brukere i en periode på fem år skal i prinsippet bidra til å avdekke trusler. Opplysningene kan beholdes fem år av gangen, men ikke over 15 år totalt.
Men Medietilsynet mener at å granske og analysere brukerne uten grunn til mistanke kan være alvorlig for både ytringsfriheten og kildevernet.
– Det offentlige ordskiftet skjer i stor grad på nettet og vi har rett til å ytre oss fritt innenfor lovens rammer, uten frykt for å bli overvåket. Det må settes grenser for bruk av automatiserte analyser til tilfeller hvor det er en konkret mistanke, sier Velsand.
PST kan få lagre data om deg i opptil 15 år: - Vi skal ikke laste ned hele internettet
Må prøves av en annen instans
Justisdepartementet har foreslått at innsamlingshjemmelen kun skal gjelde informasjon man anser som nødvendig for å utarbeide analyser.
Et annet forslag er at den innsamlede informasjonen blir sperret og ikke kan brukes til noe annet enn de konkrete formålene som er gitt.
– Vi mener et utvidet mandat til PST må utløse flere ressurser til kontroll, og at PST må gi grunner til sitt ønske om utvidet lagringstid, og at det må prøves av en annen instans.
