– Forbud mot KI er dømt til å feile

Er KI medforfatter – eller bare en avansert stavekontroll?

Spørsmålet dukket opp i kode24-redaksjonen sist uke, da vi fikk tilbud om å publisere et innlegg fra utvikler Bent Kristiansen i Ensö.

«Denne artikkelen er satt sammen i samarbeid med Claude Code. Instruert av meg», skrev han.

Streng KI-praksis

Siden 2024 har vi vært restriktive til bruk av store språkmodeller i journalistisk arbeid i kode24. I våre retningslinjer har det stått at vi ikke publiserer KI-generert innhold. 

Vi vil ikke ha generiske tekster – ord stablet sammen av maskiner – eller KI-genererte bilder som utgir seg for å være ekte.

Jeg tok kontakt med Kristiansen.

Han forklarte at han hadde brukt Claude til å forbedre språk og flyt, omtrent som man tidligere fikk hjelp av en kollega. 

Innholdet og historien var hans egen. Til og med båten på bildet – som kunne se KI-generert ut – var ekte.

Skulle vi si nei?

– Gode grunner til å utvikle norske modeller, ikke minst suverenitet

Nasjonalbiblioteket planlegger å lansere deres første serie med Borealis-modeller i slutten av april. Avdelingsdirektør Wilfred Østgulen forteller mer om bakgrunnen.

Brer seg overalt

Journalistikken har alltid akseptert skrivehjelp. Vi bruker stavekontroll og kollegalesing. Vi publiserer innhold fra pressemeldinger. Politikere har taleskrivere. Akademikere har språkvaskere. 

Hvis vi aksepterer skrivehjelp, er det inkonsekvent å avvise KI-bruk av denne typen – bare fordi hjelpen er algoritmebasert.

Vi står midt i et teknologisk skifte. KI er i ferd med å bli en teknologi på linje med elektrisitet og internett: noe som brer seg overalt til alle og blir en del av infrastrukturen.

Ethernets oppfinner Robert Metcalfe skrev at internett ville kollapse i 1996. Året etter spiste han ordene sine – bokstavelig talt – etter å ha mikset dem i en blender foran publikum.

Jeg jobbet i papiravis på den tida. Nettjournalistikk var lavstatus. World Wide Web var ikke massespredt, og jeg trodde ikke at internett kunne bli en troverdig kilde til informasjon. Det var ikke bare en feilvurdering. Det var en bom på hele fremtidsbildet. 

Oxford-ja til KI

Vi må ikke gjøre samme bom med KI. Nå utvikler språkmodellene seg i et tempo som i seg selv gjør det urealistisk å møte dem med et prinsippfast forbud. 

Vi er nødt til å ha et pragmatisk, eksperimentelt forhold til dem – også i journalistiske skriveprosesser.

Det finnes også gode demokratiske argumenter for det. Ikke alle er like sterke skribenter. KI kan senke terskelen for å delta i offentlig debatt – eller, som jeg erfarte i vinter: for å ta kurs ved et utenlandsk universitet.

På seks travle uker fullførte jeg et studieprogram i KI ved Oxford. Vi ble oppfordret til bruk av KI for å forbedre tekstene – men ikke til å la KI gjøre jobben. 

Ansvaret for kildebruk og selvstendighet var fortsatt vårt.

Som norsk ville jeg neppe klart å levere akademisk engelsk på det nivået som jeg gjorde uten KI. Jeg jobbet også langt mer effektivt. Språkmodellen ble en god sparringspartner. Sluttproduktet var mitt.

Der ligger kjernen: KI har verken intensjon, ansvar eller ytringsfrihet. Personlig ansvar kan ikke delegeres til en algoritme. Det kan heller ikke redaktøransvaret for kode24. 

Fire spørsmål

Språkmodeller er ikke sannhetskilder. De forutsier neste ord basert på mønstre i treningsdata. Det kan gi overbevisende, men feilaktige svar – såkalte hallusinasjoner.

Men som med Kristiansens innlegg er ikke det avgjørende spørsmålet om KI er brukt, men om innholdet er «innafor» – og om noen står inne for det.

Vi stiller de samme spørsmålene uansett:

• Er fakta riktig? 

• Er argumentasjonen redelig? 

• Står en identifiserbar person ansvarlig? 

• Er språket klart og godt?

For redaktørstyrte medier er dette avgjørende. Vår legitimitet bygger på kildekritikk, verifisering og tillit. 

Åpenhet er en del av dette, så når Kristiansen forteller at han har brukt Claude til koding og skriving, signaliserer han eierskap og ærlighet. Det er tillitvekkende.

Frigjør tid

Da språkmodellene var nye, var det enklere å overse dem. Nå er de blitt så gode og så utbredt at et forbud ikke bare er uklokt, det er også dømt til å feile. 

For hvordan skal du kunne vurdere om setningen du leser akkurat nå er skrevet av meg – eller av ChatGPT?

Kode24 vil fortsette å eksperimentere med KI. Det kan effektivisere oppgaver som transkribering, oversettelse, oppsummeringer og analyse av store datamengder – og frigjøre tid til kreative idéprosesser, inkludert skriving, og det som er kjernen i  journalistikken: kildearbeid, vurdering og analyse.

Kravene til kvalitet, ansvar og åpenhet ligger fast. Vi justerer våre KI-regler. Alt innhold kvalitetssikres fortsatt av redaksjonen i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. 

Forsterker kløkt

Dette er ikke første gang teknologien endrer journalistikken. Da stavekontrollen kom, forsvant ikke behovet for gode skribenter.

Språkmodellen har mer revolusjonær kraft. Men det er fortsatt det samme: en forsterker – ikke en erstatning – for menneskelig kløkt og kreativitet.