Husbanken, Skatteetaten eller Brønnøysundregistrene?
En av disse blir vinner av Digitaliseringsprisen 2024, som blir delt ut 18. juni.
– Nivået på disse tre digitaliseringsprosjektene er veldig høyt. Her er det mye å lære for andre aktører i stat og kommune som står foran sine egne fornyings- og moderniseringsprosjekter, sier Olav Skarsbø i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på vegne av juryen i en pressemelding til kode24.
– Alle de tre finalistene er samarbeidsprosjekter som viser nyskaping, verdiskaping og bærekraft i praksis, fortsetter Skarsbø.
Finalist #1: Brønnøysundregistrene – «Digital selskapsetablering»
I begrunnelsen skriver juryen at det er 403 000 aktive aksjeselskaper i Norge, og hver eneste dag stiftes det om lag 90 nye. Et nytt digitaliseringsprosjekt i regi av Brønnøysundregistrene gjør at det nå skal bli enklere og raskere enn noensinne å starte et AS.
Den samlede effektiviseringsgevinsten ligger på mer enn 50 millioner kroner årlig.
Tidligere har prosessen med å stifte et selskap vært både kronglete og tidkrevende. Inspirert av det privatoffentlige samarbeidet DSOP og med utgangspunkt i livshendelsen «Starte og drive bedrift», skred Brønnøysundregistrene til verks.
«Digital selskapsetablering» er en sammenhengende tjeneste der brukergrensesnittet ligger ute hos kunden. Det være seg i bankenes nettsider, i et regnskapsprogram eller i digitale tjenester for bedriftsoppstart. Slik kan gründere slippe forholde seg til enda en enkeltstående løsning, og heller jobbe i en arbeidsflate de er kjent med fra før.
– Effekten er udiskutabel: Tidligere tok det inntil 30 dager å få registrert et AS. Nå er jobben gjort på i underkant av fem dager, og målet er å komme helt ned i 24 timer", skriver juryen.
Finalist #2: Husbanken – «Kobo»
Juryen skriver at om lag 100 000 familier og enkeltpersoner bor i kommunale boliger her til lands. Tak over hodet øker sjansen for å lykkes med utdanning og arbeid. Dessverre er det ofte komplisert og tungvint å få seg kommunalt husvær, og mange får en bolig som ikke er tilpasset deres behov.
Dette skjer fordi mange kommuner ikke har god nok oversikt over hvilke boliger de disponerer, og at de mangler systemstøtte.
Det kan Kobo, en digital tjeneste for boligsosialt arbeid, være med å løse. Tjenesten er utviklet av Husbanken og KS, og har trukket på erfaringer fra en rekke pilotkommuner. Tjenesten består av et fagsystem for kommunen og en selvbetjeningsportal for innbyggerne.
Juyen beskriver en virkelighet som er dramatisk endret. Saksbehandlere har gått fra å bruke gule lapper på tavle og Excel-ark, til en helhetlig tjeneste som snakker med kommunens egne systemer.
Tjenesten henter også data fra en rekke offentlige registre, slik at saksbehandlerne får bedre oversikt og slipper lete i ulike systemer. Dette skal kunne spare tid og gi bedre beslutninger.
Innbyggerne får på sin side et mer helhetlig og forståelig tjenestetilbud. De som vil kan selv søke om bolig i selvbetjeningsløsningen, og slippe forholde seg til mange ulike aktører.
Mener offentlig sektor går i feil retning
Finalist #3: Skatteetaten – «Skattemeldingen»
– Det begynner å bli en stund siden ordet selvangivelse fremprovoserte kaldsvette og hjerteklapp, skriver juryen. De trekker fram at Skatteetaten i lang tid har jobbet for å lage en skattemelding som er så enkel og brukervennlig som mulig.
«Imponerende» og «grundig» er ordene juryen bruker for å beskrive neste moderniseringstrinn for skattemeldingen, som gjelder næringslivet. Det som tidligere var mer enn 60 ulike skatteskjemaer er i år erstattet med en «strømlinjeformet og dialogbasert skattemelding».
Arbeidet har pågått siden 2012, med et samarbeid mellom Skatteetaten og ulike bransjeorganisasjoner som Regnskap Norge, Revisorforeningen og Økonomiforbindet.
I den nye skattemeldingen for bedrifter er brukergrensesnittet flyttet til regnskapssystemene og oppgjørsprogrammene som bedriftene allerede benytter. På den måten kan brukeren jobbe i et system hen allerede er godt kjent med og som er tilpasset bedriftens behov.
Gjennom digitalisering er opplysningene i skattemeldingen av høyere kvalitet enn før. Derfor gjøres det færre feil, og skatteberegningen blir mer korrekt og oversiktlig. En nyutviklet valideringstjeneste gir tilbakemelding på ulogiske tall og verdier, og gir individuell veiledning, noe som reduserer sjansen for feil. Skatteetaten har også utviklet en egen løsning for sine saksbehandlere, som samler hele skattebehandlingsprosessen i et system.
Skatteetaten beregner at den nye skattemeldingen vil gi årlige besparinger på mer enn 300 millioner kroner for næringslivet, nesten 100 millioner i intern effektivisering og i tillegg kommer over 400 millioner for lønnstakere og pensjonister.
