Fem mannlige utviklere: - Vi må gjøre noe med miljøet

Johannes Brodwall, Espen Dalløkken, Magnar Sveen, Dervis Mansuroglu og Erlend Oftedal går samla ut mot biologi og kjønn-argumentet.

Innlegget er skrevet av Magnar Sveen (utvikler i Kodemaker), Dervis Mansuroglu (principal officer i NAV IT), Espen Dalløkken (senior software developer i Wanda.space), Johannes Brodwall (principal software engineer i Sopra Steria) og Erlend Oftedal (security engineer i Spacemaker).
Innlegget er skrevet av Magnar Sveen (utvikler i Kodemaker), Dervis Mansuroglu (principal officer i NAV IT), Espen Dalløkken (senior software developer i Wanda.space), Johannes Brodwall (principal software engineer i Sopra Steria) og Erlend Oftedal (security engineer i Spacemaker). Vis mer

I et leserinnlegg i kode24 tar Rolf Marvin Bøe Lindgren til orde for at kjønnsbalansen mellom utviklere er helt naturlig og at han ikke ser noen grunn til å ville ha flere kvinnelige programmerere.

Selv om han har bakgrunn som psykolog, mener han at han “innbiller seg at han vet hva han snakker om” når det gjelder biologi og IT-industrien. Han har emnegruppe i programmering og “koder så å si hver dag”.

Dette er ikke det samme som å jobbe i utviklingsteam over lengre tid. Basert på teksten opplever vi at Lindgren har et naivt og utdatert syn på hva det vil si å være en god utvikler.

Handler om individer

Vi som skriver dette motsvaret har samlet nærmere hundre års erfaring med å jobbe med utvikling, lede utviklingsteam og utdanne utviklere. Som rollemodeller for kommende programmerere uavhengig av kjønn må vi vise at det å bry seg om andre er en av våre viktigste styrker.

For å lage god software for andre mennesker må du bry deg om dem, høre på dem, ta dem på alvor og respektere deres roller og liv.

I en dobbelt negativ skriver Lindgren: “Jeg kjenner ikke til forskning som med noen form for rimelighet kan si at det er noen grunn til kjønnsmessige forskjeller i evner.”

Vår forståelse av forskning og egen erfaring er at forskjellene mellom individer er større enn forskjellen mellom grupper. Folk er individer. “Anna” og “Andreas” er folk som gjerne sier andre i mot og ofte har gode poenger som andre har oversett, mens “Bjarne” og “Beate” gjerne kan sitte og bekymre seg over detaljer og gruble på om man har valgt riktig løsning.

Det handler om individer, ikke biologisk beskrevede grupper.

Selvforsterkende ubalanse

Som mannlige programmerere mener vi det er helt andre faktorer som skaper forskjellene enn biologi, og vi mener det er viktig at ikke kvinnene skal stå alene i kampen for økt mangfold.

Historien har vist hvordan menn i århundrer har plassert kvinner der de tror de hører hjemme. Kvinner har opp gjennom historien blitt holdt unna utdanning og yrker som menn mener de ikke passer inn i eller kan utføre.

Da holder det ikke å si at dette først og fremst handler om biologi. Vi menn må gjøre mye mer for å skape gode, trygge miljøer for kvinner.

«Selv i en positiv og inkluderende setting, er det vanskelig å legge fra seg følelsen av at man ikke hører hjemme.»

Den mest åpenbare årsaken til kjønnsforskjellene er den selvforsterkende effekten når en gruppe føler seg annerledes. De fleste av oss har vært i situasjoner der vi er den rare i rommet. For oss kan det ha vært som europeeren i en IT-bedrift i Asia, som den eneste med innvandrerforeldre, eller som den mannlige deltageren i Women-in-Tech-konferanse.

Selv i en positiv og inkluderende setting, er det vanskelig å legge fra seg følelsen av at man ikke hører hjemme. Og når man treffer en som er lik seg selv, så søker man til denne.

Alle skal føle seg velkommen

Vi som er privilegerte menn med gode karrierer er turister i en slik virkelighet og kunne valgt å le av situasjonen. Men for noen som er en minoritet i sin profesjon så er annerledesheten en del av hverdagen.

Våre kvinnelige programmerer-venner beskriver hvordan de oversees i fagsamtaler og det blir stilt spørsmål om de ikke vil gå inn i personalledelse eller HR. Hvordan flere velger androgyne navn på for Github, fordi kode skrevet av kvinner ofte blir nedrangert eller fører til uønsket ikke-faglig oppmerksomhet. Hvordan de i møter konsekvent ikke blir snakket til når det er tekniske spørsmål.

Selv når man slipper å forsvare sin tilstedeværelse ovenfor andre, må man uansett forsvare den i sitt eget selvbilde.

Lindgren har rett i én ting: Vi må gjøre noe med miljøet for å tilrettelegge for underrepresenterte grupper. Det er her artikler som den Lindgren har skrevet er direkte skadelig. Den forsterker inntrykket om at de som er underrepresentert ikke hører hjemme.

Vi ønsker en IT-bransje der folk av alle kjønn, funksjonsnivåer og bakgrunner føler seg velkommen. Vi ønsker oss en IT-bransje der biologi ikke blir brukt som en dårlig unnskyldning for å holde på ukultur. Og vi ønsker en IT-bransje der også vi som er privilegerte og ikke påvirkes direkte, sier ifra når noen påstår at våre fagfeller ikke hører hjemme.