Fant lovbrudd i 97 % av saker siden 2015: «Feilene går igjen og er godt dokumentert»
UU-tilsynets tilsyn har vist at det syndes mye mot universell utforming. Siden 2015 har de funnet lovbrudd i 69 av 71 tilsynssaker.
– UU-tilsynet har siden 2015 gjennomført 71 tilsyn, hvor det er funnet brudd på regelverket i hele 97 prosent av sakene, skriver Tilsynet for Universell utforming (UU-tilsynet) i et brev til Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).
Kun i 2 av de 71 tilsynene som er gjennomført fra 2015 og fram til mai i år, har alt vært i tråd med regelverket.
Det er ikke nødvendigvis krevende feil å rette, men mange av feilene som går igjen er kritiske for de brukerne som kravet er ment å beskytte.
– Feilene går igjen
– De vanligste feilene vi avdekker i tilsyn gjelder særlig visuell utforming og kodekvalitet. De får ofte direkte konsekvenser for brukere med funksjonsnedsettelser, sier tilsynsdirektør Malin Rygg i UU-tilsynet.
– Kort sagt: Feilene går igjen, er godt dokumentert – og de skaper reelle barrierer for store brukergrupper, fortsetter hun, og påpeker at mange av dem går igjen.
- Skjemaer uten korrekt koding: Gjør det vanskelig eller umulig å fylle ut skjemaer for brukere som benytter skjermleser eller tastaturnavigasjon.
- For lav kontrast mellom tekst og bakgrunn: Gjør det vanskelig å lese innhold for personer med nedsatt syn eller fargeblindhet.
- Liten eller ikke skalerbar skrift: Gjør det vanskelig for både eldre brukere og personer med synshemminger, og gjør lesing slitsomt for mange andre.
- Manglende teksting av video og lydinnhold: Gjør innhold utilgjengelig for hørselshemmede og for alle som ikke kan ha lyd på.
- Tabeller uten struktur: Mangel på overskriftsceller eller semantisk riktig oppbygging gjør det krevende å forstå informasjonen, spesielt for skjermleserbrukere.
Kort sagt: Feilene går igjen, er godt dokumentert – og de skaper reelle barrierer for store brukergrupper
– Disse feilene rammer særlig personer med syns- eller hørselsnedsettelser og brukere med lesevansker eller andre kognitive utfordringer. Det får også store følger for alle som bruker alternative måter å navigere på, sier Rygg.
Hun påpeker også at brukere på mobile enheter også rammes, der dårlig kontraster eller små knapper gir en dårligere brukeropplevelse.
Enkle feil med store følger
– Så hvor lett hadde det vært å unngå disse, dersom det var bevissthet rundt det?
– Vår erfaring er at mange av feilene er vanligvis enkle å korrigere. Retting av slike feil har god effekt på etterlevelsen av regelverket, sier Rygg, og fortsetter:
– Vi ser at dersom man gir universell utforming prioritet, gir det bedre og mer tilgjengelige løsninger.
Hun anbefaler at flere virksomheter setter universell utforming tidlig på agendaen, også når de kjøper løsninger fra en tredjepart. Hun minner også om at det er lurt å teste digitale løsninger med ulike brukergruppe, og fortsette teste og rette fortløpende.
Rygg sier at det er blitt mer kunnskap og kompetanse i virksomheter etter at alle offentlige virksomheter ble pålagt å ha en tilgjengelighetserklæring, og viser til en kartlegging fra Rambøll; «Digital inkludering i praksis».
– De vanligste feilene kan kanskje virke små, men for brukerne kan disse feilene være nok til å stenge dem ute fra viktige tjenester, understreker hun.
– Å følge kravene vil ofte føre til nettsider som er enklere og bedre å bruke for alle, legger Rygg til.
Viktig å skille på typer av tilsyn
Med så alvorlige følger av feilene, så er det kanskje noen som nå reagerer på at det er gjennomført 71 tilsyn siden 2015. Forklaringa er at det er to forskjellige former for kontroller fra Uu-tilsynet, får kode24 opplyst.
– Et tilsyn er en formell kontroll vi gjør av en nettside eller app, med mål om å avdekke brudd på regelverket, forklarer Rygg.
Hun forklarer at disse følger en fast prosess. Hvis det blir funnet feil, så kan de ytterste fall komme med reaksjon i form av blant annet bøter.
Dette har skjedd flere ganger i løpet av perioden, og kan straffes med dagbøter som varierer i størrelse.
Et tilsyn er en formell kontroll vi gjør av en nettside eller app, med mål om å avdekke brudd på regelverket
Både Askøy kommune og SAS ble ilagt dagbøter på henholdsvis 10.000 og 150.000 kroner, men slapp å betale ettersom feilene ble rettet innen fristen.
Universitetet i Bergen (UiB) var den eneste som faktisk måtte betale – én dags bot på 150.000 kroner – fordi ikke alle feil var rettet i tide.
Gjør tilsyn basert på data
Måten UU-tilsynet velger aktører de retter tilsynet mot, kan også bidra til å forklare den høye prosent av lovbrudd.
– Vi velger ut løsninger for tilsyn basert på data og vurderinger som tilsier at det kan være alvorlige feil med stor betydning for brukerne, fortsetter Rygg. Dette er blant annet de som er mye brukt eller kritiske. Eller der det er historie for feil.
Den andre kontrollen - en forenklet kontroll - er mindre omfattende enn et tilsyn, og har ikke sanksjonsmuligheter, forklarer hun.
– Formålet er i større grad å gi et overblikk og samle data – gjerne om en bestemt sektor, løsningstype eller tema, sier Rygg.
Dette gjøres i all hovedsak med automatisk testing, slik at de kan gjøre flere kontroller raskere. Ulempa er at denne metoden kun fanger opp noen av feilene som kan finnes.
I praksis innebærer det at den forenkla kontrollen er best egna til å:
- skaffe oversikt over status på etterlevelse
- identifisere risiko for brudd
- peke på behov for videre oppfølging, for eksempel med manuell testing, dialog med virksomheter eller i noen tilfeller varsling om mulig tilsyn
Mer enn en teknisk ambisjon
Det har de siste årene vært et økt fokus på digitalisering. Digitaliseringsminister Karianne Tung har blant annet slått fast at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Dette har ført til reaksjoner, med spørsmål om målet heller burde være best digitalisert.
Et slikt mål stiller også krav til at det blir mindre problemer med universell utforming, mener Rygg.
– I en stadig mer digital verden er det å sikre universell tilgang og inkludering ikke lenger en teknisk ambisjon. Det blir et spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter, sier hun, og fortsetter:
– Tilgang til digitale tjenester og plattformer er nå direkte knyttet til retten til utdanning, ytringsfrihet, helsehjelp, arbeid og demokratisk deltakelse. Når samfunnene blir mer digitale, kan de som blir hengende etter også stående utenfor.
– De går glipp av informasjon, men også fra muligheter, verdighet og selvbestemmelse, understreker Rygg, og viser til at digital inkludering er en forutsetning for å realisere universelle menneskerettigheter i det 21. århundre.
