Kan KI-kjæledyr erstatte våre firbente venner?
For 25 år siden eide nesten ethvert barn en Furby og enhver husholdning prøvde å holde Tamagotchien i live. Er tek-kjæledyrene tilbake i form av KI og kan de erstatte et kjæledyr?
Vi leser om dem overalt – KI-kjæledyrene som inntar verden. Noen er ren underholdning for barn og andre skal bekjempe ensomhet hos voksne.
De kan kanskje minne om Furbien på tidlig 20-tallet – de interaktive, stemmestyrte kosedyrene som skapte hodebry.
Men 2020-tallets KI-dyr kan langt mer.
De nye tek-kjæledyrene snakker ikke bare et lekespråk ingen forstår, men kommuniserer på engelsk. I tillegg kan de reagere på folks følelser og knytte sterke bånd til eierne sine – det sier i alle fall selskapene selv.
400 dollar for et KI-dyr
Casio har lansert KI-dyret Mofiln, som koster hele 429 dollar og skal ifølge selskapet kunne bekjempe ensomhet.
– Dette er ikke et leketøy, dette er en «smart-følgesvenn», sier Jennifer Kelly som er markedssjef i Casio i Storbritannia til nyhetsbyåret Reuters.
– Den har et innebygd emosjonelt kart og responderer til lys, lyder og følsomhet. Den kan også skape en relasjon til eieren sin, sier hun videre.
Til forskjell fra en Furby så er Moflin utviklet for voksne. Og skal kunne være en erstatning for en ekte hund, katt eller et marsvin.
Og det sies at enhver Moflin skal være unik – på samme måte som at ingen levende vesner er like. Den skal være designet for å simulere en sterk tilknytning til mennesker gjennom over 4 millioner personlighetsvariasjoner.
Moflin ble lansert i Japan i 2024. KI-dyret har ikke kommet til Norge enda, men høsten 2025 ble Moflin tilgjengelig i Storbritannia og USA.
Erstatte hunder og katter?
Reporter i The Verge, Robert Hart har sjekket ut den lille KI-skapningen.
– Etter noen uker med Casios KI-drevne kjæledyr, Moflin, forstår jeg endelig hvorfor moren min hatet Furbien min så mye, skriver han.
Og innrømmer at han noen ganger får lyst til å kaste den i bakken. Men erkjenner også at han er en fyr Moflin er skapt for.
Den skal nemlig kunne bekjempe ensomhet og være en følgesvenn for folk, skriver Casio på sine egne sider.
Det marsvin-aktige KI-kjæledyret er produsert av Casio i Japan. Og har en drøy prislapp – som ligger på over 400 dollar. Det tilsvarer omtrent 4.000 kroner.
– Jeg lengter etter selskapet et kjæledyr gir, men jeg kan ikke eie et på grunn av livsstilen min, allergier óg den lille London-leiligheten min.
– I tillegg til et generelt uansvarlig temperament jeg har – noe som gjør det tvilsomt for meg å ta vare på et annet levende vesen.
– Jeg kunne dog trengt den «beroligende tilstedeværelsen» som de reklamerer, skriver han videre.
Forskere advarer KI-leker
Noen av KI-kjæledyrene man finner på markedet i dag er laget for voksne og andre for barn.
Noen av lekene utviklet for barn helt ned i treårsalderen har de siste dagene møtt kritikk.
En ny studie fra University of Cambridge i Storbritannia har sett at KI-leker kan misforstå følelsene til folk og reagere upassende på barn, skriver The Guardian.
Gjennom denne studien har de studert hvordan et lite utvalg av barn mellom tre og fem år samhandlet med KI-kjæledyret kalt Gabbo – et KI-kjæledyr utviklet av selskapet Curio i USA.
Stemmeaktivert chatbot
Gabbo inneholder en stemmeaktivert KI-chatbot fra OpenAI og er designet for å både oppmuntre barn og bidra til keativitet.
Men forskerne har sett at barna ofte slet med å snakke med dem. Gabbo hørte ikke avbrytelsene deres, snakket i munn på dem, kunne ikke skille mellom barne- og voksenstemmer og reagerte klønete på kjærlighetserklæringer, skriver BBC som også har omtalt studien.
Studien har også omtalt KI-vennen Luka – en KI-ugle laget for generasjonen Alpha og Grem av selskapet Ling Technology i Kina.
Brukes i terapi
Den anerkjente forskeren David J. Gunkel har derimot sett mye positivt med KI-kjæledyrene. Blant annet hos autister, sier han til magasinet Big Issue.
– Det har åpnet opp for muligheter hos folk med autisme til å bygge sosial selvtillit og ferdigheter som de trenger i samfunnet uten vanskeligheten med å engasjere seg med virkelige mennesker, sier forskeren ved Northern Illinois University.
– Så man ser at det også kan brukes i terapi, legger han til.
Gunkel forsker på de etiske utfordringer teknologi skaper i prakis.
