- Engelske rekrutterings-selskap har oppdaget at det er store muligheter i norsk utviklingsbransje

Medgrunnlegger i AvantGarde Search, Erik Falk Hansen forklarer at det er en del forskjeller mellom hva som er typisk i rekrutteringsbransjen i Storbritannia og Norge.

Medgrunnlegger i det norske rekrutteringsselskapet AvantGarde Search, Erik Falk Hansen, mener man bør passe seg for useriøse aktører i rekrutteringsbransjen. Her med talentspeider i AvantGarde Search Lotte Gjørvik. 📸: Privat
Medgrunnlegger i det norske rekrutteringsselskapet AvantGarde Search, Erik Falk Hansen, mener man bør passe seg for useriøse aktører i rekrutteringsbransjen. Her med talentspeider i AvantGarde Search Lotte Gjørvik. 📸: Privat Vis mer

Nylig skrev fagredaktør i kode24 Jørgen Jacobsen om hvordan han drukner i jobbtilbud fra det som ser ut som britiske rekrutteringsfirmaer.

Beskrivelsen var det flere som kjente seg igjen i. En av dem er medgrunnlegger av det norske rekrutteringsselskapet AvantGarde Search, Erik Falk Hansen.

Han forklarer at mange britiske rekrutteringsselskap bruker en annen metodikk enn det som er vanlig i Norge, og at noen elementer i britisk rekrutteringsmetodikk faktisk er bedre enn i Norge.

Men at det er stikk motsatt i denne saken.

Kontakter så mange som mulig

kode24-kommentaren fokuserte spesielt på én konkret mangel i kommunikasjonen med de britiske rekruttererne. De vifter nemlig med god lønn og goder, men er tyst om hvem som tilbyr alt sammen.

Hansen sier det er gode grunner til det, og forklarer samtidig hvordan noen britiske selskap arbeider:

- De gjør "cold calls" til selskap hvor de nevner at de har mange gode utviklere i deres database, gjerne uten at de har det. Selskapene som er blitt kontaktet sier ofte da at de gjerne tar imot CV-er, ettersom de sårt trenger utviklere.

Deretter sier Hansen at rekruttererne snur på det og kontakter så mange utviklere som mulig. De kommuniserer ut til kandidatene at de har en spesifikk kunde de jobber med. Teknisk sett så har de en avtale, men offisielt sett jobber de ikke med kunden, og derfor kan de heller ikke skrive hvem kunden er, sier han.

- Det de ikke nevner er at de deler profilen med mange selskap, sier han.

Håper noen biter på

Hvis en utvikler sier at hun kan være interessert så bruker rekruttereren Linked-profilen til utvikleren videre til innsalg hos så mange selskap som mulig.

- Metodikken er slik at man deler profilene med flere forskjellige selskap, i håp om at noen biter på. Dersom selskap X biter på så vil de gå tilbake til kandidaten med denne muligheten. Det de ikke nevner er at de har spammet ut profilen til mange selskap, ofte 50+, forteller Hansen.

- Det de ikke nevner er at de har spammet ut profilen til mange selskap, ofte over 50, forteller Hansen.

På en måte blir det en ond sirkel, som noen mener kan være med på både å lure utviklerne og selskapene, sier han.

Fra oljebransjen til kodebransjen

Falk Hansen forteller at han selv har jobbet med rekruttering internasjonalt fra England i perioden fra 2003 til 2012, før han vendte tilbake til Norge.

Han ser helt klare likhetstrekk mellom det som foregår blant norske utviklere og det han opplevde i 2009 til 2012 i oljebransjen.

- Mange engelske rekrutteringsselskap oppdaget at det var store muligheter og mye penger å hente på rekruttering av spesielt geologer og geofysikere da oljebransjen var på sitt høyeste i 2009.

Falk Hansen forteller at de engelske rekrutteringsselskapene etter hvert fikk veldig dårlig rykte i Stavanger og Bergen, som resulterte i at færre og færre i oljebransjen ville bruke dem. I tillegg kom oljekrisen i 2014 og tørket opp etterspørselen.

- Da var de engelske selskapene tidlig ute med å finne en ny mulighet. Denne gang innenfor teknologibransjen her i Norge, og da spesielt stillinger innenfor software-utvikling, forteller han.

Hansen mener de bruker samme taktikk denne gangen også, og mistenker at de nå er på vei inn i samme situasjon som innenfor oljebransjen.

Dette bør du se etter

Hansen forteller at måten mange britiske rekrutteringsselskap operer på er ganske annerledes fra hvordan de fleste norske rekrutteringsselskaper jobber.

- I Norge er det vanlig at et rekrutteringsselskap inngår et eksklusivt samarbeid med en kunde på en eller flere stillinger, der man sammen med kunde utarbeider en strategi for hvem man skal kontakte, hvordan man skal kontakte dem, hvilken type profil man er på utkikk etter og så videre.

Det betyr at man kan nevne hvem kunden er, både i annonsering, sosiale medier og så videre, sier han.

Hansen sier at dette eksklusive samarbeidet er viktig fordi da er det ingen fare for at det kan skade kundens "employer brand" ved at én kandidat blir kontaktet av flere selskaper.

Personlig sier han at han synes dette gjør prosessen både mer ryddig og effektiv, uten at han vil gi noe fasitsvar på hva som er best.

Hansen understreker samtidig at det det er mange britiske selskap som arbeider mer som man typisk gjør i Norge hvor de da jobber offisielt på oppdrag med kunder og dermed kan gå ut med selskapsnavn i første kontakt med potensielle kandidater / talenter.