(først publisert 24. mars, republisert 1. juli 2022)
- Særreglene som er tatt inn i denne forskriften kan være vanskelige å forstå, sier Tone Rogstad Bjellaanes, advokat i NITO - Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon.
Etter nesten ett år med høringsrunder ble det forrige uke fastslått en ny forskrift for hjemmekontor. Denne erstatter forskrifter som regulerer arbeid som utføres i arbeidstakers hjem fra 2022.
Den nye forskriften trer i kraft 1. juli 2022.
Bare hver tiende utvikler vil være på kontoret hver dag, hele uka
Hva er hjemmearbeid?
Regjeringen skriver på sine nettsider at forskriften ikke gjelder for hjemmearbeid som er tilfeldig, kortvarig eller sporadisk - for eksempel hjemmekontor som er mindre enn én gang i uken i snitt.
Forskriften gjelder også utelukkende for arbeid som utføres i arbeidstakerens eget hjem, ellers er det arbeidsmiljøloven som gjelder "så langt den passer".
Ifølge Bjellaanes ønsker NITO en skroting av hjemmekontor-forskriften til fordel for at endringene blir tatt inn i arbeidsmiljøloven. Denne mener NITO bør gjelde uansett hvor du jobber fra.
- For å illustrere: Nå antas det at om du jobber på hytta en dag eller tre, så er det arbeidsmiljøloven som gjelder. Jobber du på hjemmekontor som en fast ordning, gjelder særreglene i denne forskriften istedenfor reglene i arbeidsmiljøloven.
NSM etter Ukraina-invasjonen: - Vurder å begrense privat utstyr, også på hjemmekontor
Ingen bestemmelser om utstyr
NITO sier også at den nye forskriften mangler bestemmelser for hvem som har ansvaret for å stille nødvendig utstyr til jobben.
- I dag skal man inngå en avtale om dette. Blant annet om hvem som eier, drifter og betaler for utstyret.
Bjellaanes peker på at arbeidsgiver har all makt i møte med arbeidstaker, og at det ofte ender med: "Take it or leave it".
- Vi savner en regulering som i større grad legger ansvaret på arbeidsgiverne, sier hun.
Stein Ove (34) er utvikler-bohem i Spania: - Blir ofte lunsj i hengekøya
Krever avtale for hjemmekontor
Et annet viktig punkt som forskriften slår fast, er at det skal "inngås skriftlig avtale om hjemmearbeidet, som minst omfatter de forhold som er opplistet i bestemmelsen."
Departementet skriver at dette blant annet gjelder "omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstid for hjemmearbeidet, forventet varighet dersom avtalen er midlertidig, eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr."
«Vi savner en regulering som i større grad legger ansvaret på arbeidsgiverne»
Det foreslås også at arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid også skal gjelde for hjemmearbeid. Ett hovedformål her er å "sikre at arbeidstakere har en arbeidstid som ikke påfører dem og familien unødige helsemessige og sosiale belastninger."
- Det som er positivt med forskriften er det som handler om arbeidstid. Den nye forskriften gir mer vern for arbeidstakeren, så her har regjeringen hørt på NITO som ønsket en slik ordning, sier Bjellaanes, og peker på at de spesielle reglene i den gjeldene forskriften opphøres nå.
Nå vil så mange jobbe hjemmefra at FINN måtte ta grep: - Kommet for å bli
Kritisk til avtaletvang
NITO mener at forskriftens krav om at det skal inngås en egen individuell avtale om hjemmekontor bør justeres.
- Etter vårt syn er stor forskjell på om det er snakk om en ordning der arbeidstaker forplikter seg til å ha hjemmekontor enten helt eller delvis, og ordninger der arbeidsgiver legger opp til fleksibilitet i form av valgfritt hjemmekontor, for eksempel to dager i uken, sier Bjellaanes.
Hun sier at så lenge arbeidstakeren kan velge selv om han eller hun vil benytte seg av fleksibiliteten, bør det ikke være nødvendig med individuell avtale.
- Da er det bedre at arbeidsgiver og de tillitsvalgte setter seg ned og finner gode, fleksible løsninger i fellesskap, sier Bjellaanes.
Nå må du ikke lenger sitte på hjemmekontor - men hybrid anbefales
Skille hjemmekontor og kontor
NITO-advokaten legger til at dagens forskning viser at det er enda vanskeligere å skille mellom jobb og fritid på hjemmekontor.
- Da trenger arbeidstakerne samme verneregler også når arbeidet utføres hjemmefra, sier hun.
Bjellaanes legger til at det også er positivt at man har presisert at ansvaret for arbeidsmiljøet også gjelder det psykososiale - ikke bare det fysiske.
- Selv om det nok lå det fra før av. På dette punktet er det likevel fortsatt forskjell mellom forskriftens regler og arbeidsmiljølovens regler. Slik burde det ikke være, mener NITO.