Onsdag kom Abelia med sin nye rapport om "Fremtidens arbeidsliv", laget av deres ekspertutvalg.
Budskapet fra arbeidsgiverorganisasjonen er ikke til å misforstå:
Nesten hver fjerde leder vil ha de ansatte mer på kontoret, selv om samme rapport viser at fleksibilitet er viktig for valg av framtidig arbeidsgiver.
Og i bakgrunnen av denne uenigheten melder 6 av 10 virksomheter at de mangler kompetanse.
Fleksibilitet viktig for ansatte
– Arbeidstakere etterspør fleksibilitet, og har fått smaken på det etter pandemien, sier Anders Dysvik, som har ledet ekspertutvalget.
Ifølge undersøkelsene utvalget har sett på, er ønsket om fleksibilitet viktig for ansatte når de skal lete etter en ny arbeidsgiver.
– Det er kanskje et sunnhetstegn at de som er yngre har et bevisst forhold mellom det å jobbe og ha et liv, påpeker han.
Samtidig vises det til at flere arbeidsgivere melder at de savner ansatte på kontoret:
- 77 prosent av Abelias medlemsbedrifter ønsker at de ansatte skal jobbe hovedsaklig fra kontoret.
- 22 prosent av lederne oppgir at de vil at de ansatte skal jobbe mindre fra hjemmekontoret, uavhengig av hvor mange dager de gjør det i dag.
- Samtidig mener også 79 prosent at fleksibilitet (inkludert hjemmekontor) bidrar til mer motiverte ansatte.

Sånn sikrer du hjemmekontor: «Få det skriftlig!»
Hvor mange dager..?
Utvalget vil ikke gå ut med noe klart råd om hvor mange dager i uka som er rett, da de mener det varierer for virksomhetene.
De anbefaler i stedet at hjemmekontor heller bør reguleres utifra aktivitet, snarere enn én eller flere bestemte ukedager.
– Da kan vi ivareta arbeidstakers behov for fleksibilitet og arbeidsgivers behov for blant annet kreativitet, kulturbygging og innovasjon. Mye tyder på at det best ivaretas i det fysiske rom, sier Dysvik.
Advarer om signaler
I en kort panelsamtale etter framleggingen av rapporten, påpekte han også at det som er lov for arbeidsgiver, ikke nødvendigvis er det beste valget.
– Arbeidsgiver kan bruke styringsretten sin, og si at de bestemmer at ansatte skal jobbe fra kontoret, mandag til fredag, fra 8 til 16, uten unntak. Men vær da oppmerksom at det i 2025 neppe er den beste bruken av styringsretten, sier han, og fortsetter.
– Det er derfor vi anbefaler å se på dette, og tenke gjennom hvilke aktiviteter som kan egne seg best på henholdsvis kontoret og hjemmekontoret.
Dysvik mener det hele bør skje gjennom god dialog, involvering av tillitsvalgte og ved å ansvarligggjøre de ansatte. Han kommer også med det som må kunne tolkes som en advarsel til arbeidsgiverne.
– Jeg vet om ledere som sier "jeg liker ikke hjemmekontor på mandager og fredager". Det sender et implisitt signal til de ansatte om at "jeg kunne stole på deg under pandemien, men den tiden er nå over".

Halvparten vurderer å slutte om de blir tvunget på kontoret
Mener AI vil få en viktig rolle
Under framleggingen påpeker Dysvik at kunstig intelligens (AI) var nærmest fraværende da den forrige utgaven ble lansert.
– Vi har nå sett hvor virkningsfullt det kan være på sitt beste, men også hvor negativt det kan være ved uvettig bruk. Det er et behov for regulering, sier han.
Utvalget trekker fram hvordan AI vil kunne bli viktig for medlemsbedriftene innenfor helseteknologi, men også få en videre anvendelse: Et eksempel er at teknologien skal bidra til bedre mangfoldsledelse, og at det kan bidra gjennom rekruttering og inkludering.
Samtidig er det verdt å merke seg at rundt hver tredje Abelia-bedrift ifølge undersøkelsen ikke har tatt i bruk AI-verktøy:
- 15 prosent av medlemsbedriftene i Abelia oppgir å ha brukt AI i mer enn to år.
- 53 prosent oppgir å ha tatt det i bruk de to siste årene.
- 16 prosent sier de bruker AI i stor grad.
- 39 prosent gjør det i moderat grad.
