Slik velger Oslo Origo utviklingsverktøyene de bruker

Hvordan velger man riktig verktøy og riktig teknologi når man som utvikler skal løse komplekse problemer? Dette spørsmålet prøver Oslo Origo, Oslo kommunes egne digitaliseringsetat, å besvare med en teknologiradar de har laget sammen med sine utviklere.

– Origos teknologiradar er en oversikt over teknologier vi bruker som vi synes er relevante, forklarer Fredrik Vraalsen, arkitekt og utvikler i Origo.

– Teknologiradaren inneholder programmeringsspråk, hjelpeverktøy, prosesser og andre tekniske hjelpemidler, og er basert på utviklernes erfaringer med dem. Vi vurderer om teknologien er noe vi anbefaler, noe vi ønsker å teste ut mer eller noe vi har funnet ut ikke passer for oss. I tillegg har vi dokumentert hvilke team som bruker teknologien, slik at det er lett å vite hvem man må snakke med for å få mer informasjon. Teknologiradaren er laget for å hjelpe teamene i Origo.

Samordner, men bevarer autonomi

Oslo Origo er organisert i ulike produktområder, som igjen har egne autonome utviklingsteam. Teamene har klart definerte oppdrag, men en stor grad av autonomi rundt hvordan de løser disse. Dette gjelder også valg av utviklingsverktøy.

– Teknologiradaren er en måte å samordne oss på, samtidig som vi bevarer autonomien i teamene. Alle verktøyene i radaren har vært brukt i Origo og vurdert av utviklere som har erfaring med dem, forteller Andreas Jacobsen, avdelingsleder for teknologi i Origo.

“Flyradar” med fire kvadranter

Radaren ser ut som en flyradar, og er delt inn i fire kvadranter som er temaer Origo har fokus på: sikkerhet, devops, programmering og plattform.

– Vi har valgt kvadrantene ut fra hva som er viktige temaer for oss i Origo. De fleste verktøy har vært enkle å plassere. Programmeringsspråk hører naturlig hjemme i programmering, mens infrastruktur hører hjemme i plattform, sier Fredrik.

I hver kvadrant er det nivåforskjeller. Det som ligger nærmest midten er verktøy som er anbefalt å bruke, mens det som ligger lengst unna er verktøy man har hatt mindre gode erfaringer med tidligere.

Basert på de ansattes erfaringer

– Vurderingene har blitt gjort i workshop med alle utviklerne i avdelingen, og alle har bidratt med erfaringer. Vi fikk også god hjelp fra faggruppen vår på frontend, sier Andreas.

– I tillegg har vi jobbet tverrfaglig med vurderingene. De som hører hjemme i sikkerhetskvadranten, har vi vurdert sammen med en sikkerhetsekspert fra vår avdeling for jus, informasjonssikkerhet, personvern og IKT, forteller Andreas.

Siden vurderingene er basert på de ansattes erfaringer, er de i utgangspunktet subjektive. Det er utelukkende positivt, mener teknologisjefen.

– At vurderingene er subjektive fører til mange gode diskusjoner og erfaringsutvekslinger. Dermed blir ikke teknologiradaren kun et redskap som gir føringer for hva man bør bruke av verktøy, men også et utgangspunkt for gode faglige diskusjoner og meningsutvekslinger blant våre utviklere, forklarer Andreas.

Kan teknologiradaren spenne bein for autonomien?

Teknologiradaren er ment å hjelpe utviklerne til å finne riktige teknologier og verktøy når de utvikler løsningen, men er det en fare for at den blir for rigid og spenner bein for autonomien til teamene når de utvikler?

– Det finnes jo noen alternativer vi kunne gått for når det gjelder å bistå med valg av teknologi og verktøy. Vi kunne hatt tydeligere styring fra ledelsen på hva som er godkjent og hva man ikke kan bruke. Det andre ytterpunktet er rent anarki – full frihet for teamet til å velge verktøy selv, sier Andreas.

– Sistnevnte fører til mye jobb, ettersom teamet må bruke tid på å vurdere verktøyene. Vi mener teknologiradaren er en god løsning der vi gir teamene valgfrihet, samtidig som de får innsikt i Origos samlede erfaringer og vurderinger av verktøyene, forteller Andreas.

Ble du nysgjerrig, eller kanskje til og med litt irritert, over å ikke få se teknologiradaren? Søk jobb i Oslo Origo, da vel, og bli en del av Oslos mest spennende utviklermiljøer!