Fullstack-utvikler Oda Hoem (29) runder snart sitt sjette år som utvikler i Sopra Steria, etter at hun kom rett fra skolebenken på NTNU.
- Det er deilig å få tid til å bare kode, og spesielt backend-utvikling som jeg driver med nå i Kotlin. Jeg er glad i typer, glad i å vite hva jeg forholder meg til, forteller hun ivrig.
Men at hun skulle ende opp som utvikler var ikke nødvendigvis planen.
Usikker ingeniør
Oda visste nemlig at hun ville bli ingeniør. Men ikke nødvendigvis hva slags. Derfor peilet hun seg inn på retningen ingeniørvitenskap og IT, et kombinert studie mellom tradisjonelle ingeniørfag og IT-fag.
- Jeg var glad i realfag på skolen, derfor falt det seg naturlig for meg å ville bli ingeniør. Med studieretningen kunne jeg utsette valg om retning i noen år, og ha flere muligheter åpne, forteller hun.
På tredje året valgte hun derimot ikke IT, men retningen "maskiningeniør", hvor man beregner slike ting som materialers utholdenhet og egenskaper for produksjon.
Men da hun var ferdig utdannet i 2016, viste det seg at det var vanskelig å få jobb i industrien på grunn av oljekrisen to år tidligere.
Turte å søke
Tidligere hadde hun kommet i prat med en kompis som hadde fått seg jobb i utviklingsbransjen, og trivdes godt som konsulent.
- Da fikk jeg ut fingeren og bestemte meg for å søke jobb innen IT, selv om jeg var usikker på om jeg kunne nok, forteller hun.
Det var ikke lett å finne ut av hvilket konsulentselskap man skulle velge, men Oda landet på graduate-programmet til Sopra Steria. Et firma hun hadde blitt kjent med fordi de ofte var til stede på campus på NTNU.
Plutselig ble det veldig kjekt å ha litt utviklererfaring fra studiene i baklomma.
- De ekstra IT-fagene gjorde at jeg faktisk turte å konkurrere med dem som hadde studert datateknologi. og det gikk jo helt fint! forteller Oda.
Pull request-trikset
I Sopra Steria havnet Oda rett i et prosjekt-team hos en kunde, akkurat som alle andre nyansatte. I parallell ble hun hektet på graduate-programmet som fikset kursing og sosial omgang med kollegaer utenfor der hun var utplassert. Plutselig hadde hun et helt nettverk av utviklervenner.
Fagene fra NTNU fikk hun også god bruk i konsulentjobben.
«- Hver gang jeg lagde en pull request satte jeg den på han.»
- Kursene jeg tok på NTNU gjorde at jeg hadde en god grunnmur for å lære videre. Dessuten var jeg superheldig som kom på prosjekt med mange fra Sopra Steria.
Hun har også et tips til alle som vil utvikle seg raskt i programmerings-jobben.
- Jeg var heldig og fikk jobbe med en arkitekt som tok seg tid til å hjelpe andre. Hver gang jeg lagde en pull request satte jeg den på han. Da fikk jeg masse gode tilbakemeldinger!
- Han drev med en slags aktiv opplæring i requests, som passet meg kjempebra. Jeg kunne for eksempel ikke streams. Det lærte jeg fra teamet.
Vil aldri slutte å lære
Oda forteller at det var mye som skulle læres i starten. For eksempel hadde hun ikke erfaring med å jobbe i Git sammen med 20 kollegaer.
Likevel sier hun at det ikke føltes overveldende. Tvert imot merket hun at læringsprosessen var noe av det hun synes var aller mest gøy.
Etter som tiden gikk fikk hun mer og mer ansvar, og endte opp som utleid team-leder på et prosjekt. Plutselig var det hun som stod for opplæringen av nyansatte. Hverdagen gikk i mange møter, spørsmål fra kunden og diskusjoner med arkitekter.
- Det var spennende, men jeg merket at jeg savnet å sitte og bare kode. Den følelsen av å få grave seg ned og ha en rolig og fin arbeidsdag, forklarer hun.
Derfor gikk hun rett og slett til sjefen sin og spurte om hun kunne få begynne et annet sted. Og vips havnet hun på et annet prosjekt hvor hun kunne arbeide slik hun ville.
- Der var jeg plutselig super-ny. Det var kjempegøy!
«- Akkurat nå er det kult å få tid til å bare kode.»
Det dummeste du kan gjøre
- Jeg skal ikke si at jeg aldri vil være team lead igjen. Men akkurat nå er det kult å få tid til å bare kode. Lære ny teknologi og nye språk, og bli gode i dem, forteller Oda.
Hun forklarer at hun trives best med å lære ny teknologi ved å bruke dem i prosjekter, og akkurat nå er det Kotlin som gjelder.
- Det sitter ikke helt under huden ennå, jeg skriver fortsatt Java-basert Kotlin. Men jeg har tatt et kurs og sertifisering for å lære litt.
- Også har vi det slik på teamet vårt at vi setter alle sammen på pull requests. Da får vi lært av hvordan andre løser problemer i Kotlin, forteller hun med et smil.
På spørsmål om hva det viktigste hun har lært på seks år i utviklerbransjen er svarer hun krystallklart:
- Ikke vær redd for å spørre. Det dummeste du gjør er å sitte der og late som, og ikke få gjort noen ting. Du må spørre og grave. Tørre å si i fra. Så vil du oppdage at det plutselig er du som forteller de smarte tingene etter hvert.