Schibsted tar betalt for personvern. – Sa opp abonnementet

Saken ble oppdatert med kommentarer fra Schibsted klokken 15.09.

Onsdag sendte Schibsted ut en e-post til sine abonnenter med oppdatering av vilkår. 

– På våre nettsteder vil du bli bedt om å ta stilling til om du vil samtykke til bruk av data som brukes for å vise deg personlig tilpassede annonser, skriver mediekonsernet. 

Dersom lesere ikke samtykker til å dele data for å få personlig tilpassede annonser, må de fra og med 27. mai betale 39 kroner ekstra i måneden for abonnementet. 

Dette gjelder Aftenposten, VG, E24, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, MinMote, Pent og Tek. 

– Vi er bekymret for at personvern på internett skal bli forbeholdt de rike, sier Line Coll, direktør i Datatilsynet, til kode24. 

Norske medier: Forberedt om Trump stenger tilgang

Schibsted har en nødløsning for nettsidene for VG og Aftenposten dersom USAs president Donald Trump skulle blokkere tilgangen til amerikanske tek-løsninger.

Sa opp abonnementet

Flere reagerer på den påtvungne prisøkningen. Forbrukerrådet har kritisert Schibsted i nettavisen Medier24.

Flere har også kontaktet kode24 om saken. 

UX-designer Øyvind Nordeide Hjartnes sa torsdag opp abonnementet sitt på Aftenposten. 

– Jeg opplever at flere reagerer på dette med å avbestille sine abonnement, meg selv inkludert, sier han til kode24. 

Også kona har sagt opp sitt abonnement, forteller han. 

– Aftenposten skriver sykt bra artikler, men når de skal ha mer penger for å ikke å spore oss, er det et slag i trynet på alle som abonnerer. Jeg blir sint, og det virker litt ulovlig. Det er arrogant av Schibsted å tenke at de kan kjøre på fordi de er så store, sier Hjartnes. 

Vekker harme

Også utvikler Håvard Gjøby Thom har sagt opp abonnementet sitt.

– Jeg synes det er trist at personvern står så svakt, sier han til kode24.

Han jobber i SpareBank 1 Utvikling og forstår godt at Schibsted må tjene penger. 

– Men jeg betaler allerede for abonnement og at jeg da må betale ekstra for å ikke gi opp mine personopplysninger gjør meg sint. Samtidig er en slik opt-out modell forferdelig kynisk og kundefiendtlig. Håper Datatilsynet faktisk kan gjøre noe med dette og ikke bare gi tilsnakk, sier han. 

Varsler tilsyn etter datainnbrudd

Nkom varsler tilsyn med Telia etter omfattende datainnbrudd som rammet blant annet Bergen kommune

– Personvernutpressing

Også på LinkedIn hagler kritikken. 

– Dette er veldig langt fra greit. Her har dere tråkket aldeles i personvernsalaten, skriver kommunikasjonsrådgiver Øyvind Berekvam på sin private LinkedIn.

Han kaller det «personvernutpressing» og mener det heller er Schibsted som bør betale folk for å få persondataen deres. 

– Her skinner det tydelig igjennom at Schibsted har som langsiktig strategi å sikre seg mest mulig persondata sånn at de kan spore oss forbrukere på tvers av alle de mange nettstedene og kanalene de nå styrer, skriver Berekvam.

Frykter for sårbare grupper

Datatilsynet reagerer også. 

– Vi synes ikke dette er greit, og det er ikke en god nyhet for personvernet til folk flest, sier direktør Line Coll til kode24. 

Hun frykter at sårbare grupper skal føle seg presset og tvunget til å si ja til å dele persondata. 

– For eksemper barn og unge eller andre som ikke har mulighet til å betale eller finne personvernvennlige alternativ, sier Coll. 

Tilsynet har fått flere henvendelser denne uken fra folk som reagerer negativt på Schibsteds nye praksis.

– Vi synes det er vanskelig å gi gode råd, og vi mener folk blir satt i en vanskelig posisjon dersom de ikke ønsker at personopplysningene deres skal bli brukt som grunnlag for persontilpasset reklame, sier Coll. 

Frivillig samtykke?

Hun peker på at Schibsted her følger i Metas fotspor, som del av en større trend og debatt, ofte kalt «Pay or OK». 

– Datatilsynet er en del av en prosess i EU som nå er i gang med å utarbeide veiledning om nettopp dette spørsmålet, slik at det kan praktiseres likt i hele Europa.

Tilsynet har vært i dialog med Schibsted om saken tidligere og bedt dem vente med å innføre den nye praksisen til arbeidet som nå skjer i EU er ferdigstilt.

– Hva mener dere om at stadig flere aktører krever betaling for å la folk være i fred digitalt? 

– Dette er en negativ trend for personvernet. Personvernforordningen krever at virksomheter innhenter samtykke som skal gis frivillig. Datatilsynet stiller spørsmål ved om samtykket er reelt sett frivillig dersom alternativet er å betale, sier Coll. 

Schibsteds åpner videoverktøy for alle

Nå kan alle utviklere lage ferdige nyhetsvideoer av tekst. Schibsted ønsker tilbakemeldinger og testing.

Slik forsvarer de det

Schibstad forklarer i e-posten til abonnenter årsaken til prisøkningen med at de for å «sikre en bærekraftig medieøkonomi» må «styrke annonseøkonomien» sin. 

Å tilby annonser som ikke er personrettet, har «betydelig lavere verdi», påpeker de videre i en Q&A på nettsiden sin. 

De har beregnet seg fram til at «færre brukere samtykker til innsamling og bruk av data til personaliserte annonser, noe som kan gi et tap i annonseinntekter i størrelsesorden 400–500 millioner kroner årlig i Norge og Sverige». 

– Schibsted annonsevalg er derfor vår måte å tilpasse oss dette landskapet på, på en transparent og ansvarlig måte. Det handler om å sikre en bærekraftig modell for journalistikk innenfor strengere personvernrammer, skriver Schibsted. 

De understreker at dette gjelder annonser basert på brukerdata, mens «Andre former for innsamling og bruk av data Schibsted gjør, for eksempel som er nødvendige for at tjenestene skal fungere, eller som handler om helt grunnleggende funksjonalitet, håndteres separat». 

Schibsted svarer

Schibsteds kommunikasjonssjef Bjørn-Martin Bache Nordby svarte på spørsmål fra kode24 i en lengre epost torsdag ettermiddag. 

Han vil ikke kommentere hvor mange som har sagt opp abonnementet som følge av at Schibsted skal ta betaling for å la være å dele brukerdata. 

Når det gjelder Datatilsynets bekymringer er Nordby uenig i premisset om at personvern blir forbeholdt de som kan betale. 

– Personvern gjelder fortsatt for alle brukere. Det betyr blant annet at vi fortsatt er underlagt de samme reglene for hvordan data kan samles inn og brukes, uavhengig av hvilket valg brukeren tar. Løsningen gir et alternativ for dem som ikke ønsker at data brukes til personaliserte annonser, samtidig som vi kan opprettholde finansieringen av journalistikken, skriver han. 

Han sier Schibsted ikke tar grepet fordi de ønsker det, men fordi de ser seg nødt til det. Dessuten har andre mediehus i Europa tatt i bruk lignende modeller, opplyser han.

– Kravene til samtykke til bruk av data tolkes stadig strengere, og det får direkte konsekvenser for finansieringen av annonsebasert journalistikk. 

Å takke nei har betydning

– Har det egentlig noen verdi å takke nei, eller er dataen allerede «der ute» fra før?

– Ja, det har betydning. Hvis du velger betalingsalternativet, brukes ikke brukerdata til personaliserte annonser på våre tjenester, sier Nordby. 

Han opplyser at det i stor grad handler om løpende data om hva man leser, hvor lenge man er på en artikkel og hvordan man navigerer. 

– Det er også viktig å understreke at vi ikke samler inn nye typer data med denne løsningen. Det er de samme typene data som før, knyttet til bruk av våre egne tjenester. Det som endrer seg, er hvordan samtykket innhentes og synliggjøres for brukerne. Brukerdataene brukes til å vise mer relevante annonser. I praksis skjer dette ofte ved at annonser vises mot brede målgrupper, for eksempel basert på generelle interesser.