Forsvaret om ukrainsk «bønn»: – Hacking er ulovlig
Ukraina vil gjerne ha norsk hjelp til å skape uro i Russland. Det norske cyberforsvaret setter foten ned. – Bidra ved å samarbeide om utvikling.
– Vi vil ikke legitimere aktiviteter som kan føre til alvorlige juridiske, politiske og personlige konsekvenser, sier Hanne Stine Kind, kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret, til kode24.
– Hack Russland, var oppfordringen en cyberforsvarstopp fra Ukraina kom med til kode24s lesere forrige uke.
Representanten for det ukrainske statlige nettforsvarssenteret for spesialkommunikasjon og informasjonsbeskyttelse (SSSCIP) fortalte om Ukrainas cyberforsvar på sikkerhetskonferansen til NSM.
– Om du ønsker å gjøre noe godt for Ukraina, kan du øke spenningen i Russland, uttalte han til kode24.
– Ulovlig
Men er hacking greit for nordmenn å bedrive for å hjelpe et land i nød?
23. april utfordret kode24 Forsvaret og Forsvarsdepartementet på den ukrainske oppfordringen. Først 29. april svarer de. Departementet viser til Forsvarets svar.
– Cyberforsvaret forstår at State Service of Special Communications and Information Protection of Ukraine (SSSCIP), som er i direkte konflikt med Russland, kan ha sine egne motiver for å oppfordre til hacking som støtte til Ukraina. Likevel er hacking ulovlig, og noe Cyberforsvaret verken kan eller vil støtte, sier Kind.
Hun peker på at slike handlinger kan føre til brudd på både nasjonale og internasjonale lover fordi man bryter suvereniteten til den aktuelle staten.
– Levere ny teknologi
Cyberforsvarets kommunikasjonssjef opplyser at Norge ikke deltar direkte i cyberkrigen mellom Russland og Ukraina, men bidrar gjennom informasjonsutveksling og erfaringsdeling med Ukraina og andre allierte.
– Dette skjer gjennom etablerte kanaler, blant annet via NATO og EU, og styrker Norges og partneres evne til å håndtere cybertrusler på en legitim og ansvarlig måte, sier Kind.
– Hvordan kan nordmenn, spesielt utviklere, bidra på lovlig måte i cyberkrigen?
– Norske utviklere kan bidra ved å samarbeide om utvikling av dataløsninger og sikkerhetsmekanismer, eller levere ny teknologi som møter tekniske behov, så lenge det skjer i henhold til norsk lov, svarer Kind.
Hun peker på at organisasjoner som «Støtt Ukrainas frihetskamp - Fritt Ukraina» også tilbyr måter for privatpersoner å bidra.
– Blant annet ved å støtte leveranser av kommunikasjonsutstyr som kan benyttes til cyberforsvar.
På russisk hackerliste
I saken kode24 skrev forrige uke avviste Russlands ambassade alle anklager om at landet har gått til cyberangrep på Ukraina.
I en e-post listet de opp flere grupper de hevder hacker russiske mål i stedet. Et av dem er InformNapalm, som den ukrainske representanten derimot omtalte som et nettsted som dokumenterer hacktivisme mot Russland.
InformNapalm har laget en egen nettsak på norsk med tittelen «Såret stolthet i Moskva» om at ambassaden setter dem på en liste over påståtte proukrainske hackergrupper.
Der vedgår de at «fellesskapet tidvis har bistått hacktivister med ekspertkunnskap», men avviser at de tilsvarer den klassiske definisjonen av en hackergruppe, og sier de driver med «åpen analyse, informasjonsabreid og dokumentasjon av fakta om russisk aggresjon».
– Nettopp denne virksomheten har over lang tid vekket tydelig irritasjon hos russiske diplomater, skriver de.