Sånn fungerer Nødvarsel-løsningen som får alle Norges mobiler til å ule

Overstyrer alt, selv om telefonen er på lydløs eller du er i en samtale.

Slik ser et nødvarsel ut. 📸: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap / nodvarsel.no
Slik ser et nødvarsel ut. 📸: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap / nodvarsel.no Vis mer

Onsdag 14. juni klokken 12 skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) teste ut den såkalte Nødvarsel-tjenesten på mobil.

Det innebærer at alle mobiltelefoner av nyere dato får opp et varsel på skjermen, samtidig som telefonene vil vibrere og gi fra seg en høy sireneaktig lyd. Dette skjer uansett om du har satt telefonen på lydløs eller befinner deg midt i en telefonsamtale.

Det nye meldingssystemet testes ut to ganger i året, og skal brukes til å varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse.

«Nødvarsel er basert på den standardiserte Cell Broadcast-teknologien og EU Alert-standarden.»

Men, hvordan fungerer det?

Nødvarsel på mobil sendes ut av politiet, som også kan sende ut varsler på vegne av andre myndigheter, for eksempel brannvesen.

Varslene går ut til alle nyere og oppdaterte Android- og iOS-mobiltelefoner som befinner seg i Norge og som er koblet på 4G- eller 5G-nettet, skriver DSB på nettsiden nodvarsel.no.

Men hvordan er det egentlig mulig å overstyre alt på brukernes mobiltelefoner, sende meldinger som legger seg over alt annet på skjermen – og spille av lyd selv om telefonen er satt på lydløs?

Svaret er så "enkelt" som at dette er internasjonale standarder som produsentene av mobiltelefoner og mobiltelefon-operativsystemer følger.

– Nødvarsel er basert på den standardiserte Cell Broadcast-teknologien og EU Alert-standarden, opplyser Henriette Magnussen, kommunikasjonsrådgiver i DSB, til kode24.

Det er ikke mulig å reservere seg mot å få nødvarsler, den eneste måten å ikke få dem på er ved å sette telefonen i flymodus eller skru den av. På iPhone har du riktignok et valg for å skru av nødvarsler, men ifølge DSB er det kun varsler for mindre alvorlige hendelser som da vil bli deaktivert.

Sender til mobilmastene

Mens en SMS sendes til én og én telefon, sendes en Cell Broadcast-melding ut til bestemte "celler" i mobilnettet – eller i praksis til en bestemt basestasjon. Så vil alle støttede mobiltelefoner som er koblet til denne basestasjonen få meldingen.

Ifølge Wikipedia kan de nyeste Cell Broadcast-systemene (CBS) sende en melding til et helt mobilnett – for eksempel 1 million celler – på under 10 sekunder, og på den samme tiden nå flere millioner brukere.

«Varslene overstyrer telefonens lydinnstillinger. Dermed uler de uansett.»

Et såkalt "Cell Broadcast Centre" (CBC) sender en meldingspakke som inneholder meldingen, en liste over celler som skal motta (og sende ut) meldingen, om meldingen skal repeteres, og i såfall hvor mange ganger.

Siden telefonene har innebygget støtte for Cell Broadcast på systemnivå, tillater Android og iOS at varslene overstyrer telefonens lydinnstillinger. Dermed uler de uansett.

Amerikansk løsning

Cell Broadcast skal fungere uansett om nettet er overbelastet av datatrafikk eller når det er mange som prøver å ringe eller sende SMS-er samtidig, noe det gjerne kan være ved katastrofer.

Everbridge Public Warning er et system som brukes for å sende ut SMS- og/eller Cell Broadcast-varsler til befolkningen. 📸: Everbridge
Everbridge Public Warning er et system som brukes for å sende ut SMS- og/eller Cell Broadcast-varsler til befolkningen. 📸: Everbridge Vis mer

Det norske systemet er basert på en meldingsplattform fra det amerikanske programvareselskapet Everbridge.

Når meldinger skal sendes ut via løsningen defineres koordinater for området meldingene skal nå. Så omdefineres dette området hos mobiloperatørene til et fysisk område der alle mobiler skal få varsel, skriver Inside Telecom.

Mer personvernvennlig enn SMS

Ifølge Datatilsynet er det ikke nødvendig å behandle personopplysninger for å formidle varslinger. Dermed er Cell Broadcast en mer personvernvennlig teknologi enn for eksempel lokasjonsbasert befolkningsvarsling basert på SMS.

– Nødvarselet sendes ut til enheter som befinner seg innenfor et gitt geografisk område som myndighetene bestemmer, men de får ikke vite hvem som mottar varselet, opplyser Datatilsynet.

For å kunne få nødvarsel må du ha 4G- eller 5G-dekning fra operatøren din, og telefonen må være oppdatert med riktig programvare. Cell Broadcast-standarden kan også fungere på telefoner som ikke har hverken 4G- eller 5G, men den norske Nødvarsel-tjenesten krever altså minst 4G.

– Vi er generelt positive til at det er kommet på plass en nasjonal varslingsløsning som bruker Cell Broadcast-teknologien, skriver Datatilsynet.

Android 11, iOS 16.2

Disse enhetene kan motta Nødvarsel, ifølge DSB:

  • Android-telefoner med operativsystem Android 11 eller nyere
  • Smartklokker og telefoner som har Android GO støttes fra Android 13 og nyere
  • Apple-telefoner som er iPhone 8 eller nyere og som er oppdatert med iOS 16.2 eller nyere
  • Apple watch som er oppdatert med watchOS 9.2 eller nyere
  • Smartklokker som bruker wearOS

Alle de tre mobilnettene i Norge er klare for å sende ut varsler, altså Telia, Telenor og Ice.

Er du interessert i et teknisk dypdykk i Cell Broadcast-teknologien utover det du finner på blant annet Wikipedia, så finner du en beskrivelse av standarden her (PDF). Og her er en beskrivelse av EU-Alert-standarden (PDF).