En ny studie fra FNs arbeidsorganisasjon ILO forsøker å gi en pekepinn på hvordan generativ AI vil påvirke arbeidslivet verden over.
De mener at én av fire jobber verden over «kan være eksponert for generativ kunstig intelligens», og at andelen er én av tre i industrialiserte land som Norge.
ILO understreker likevel at generativ AI neppe vil ta jobbene, men heller endre måten som oppgavene løses.
Utviklere har en fordel
Det er særlig kontorarbeid som vil bli endret. Dette fordi mange av oppgavene til kontoransatte i en eller anna grad kan automatiseres med generativ AI, mener organisasjonen.
Dette er årsaken til at industrialiserte land vil bli påvirket i større grad.
- I de mest velstående landene er det anslått at generativ AI vil påvirke arbeidet til 34 prosent av arbeidstakerne.
- I de fattigste landene er det anslått at dette vil berøre arbeidet til drøye 11 prosent av arbeidsfolk.
– Fullstendig automatisering av hele stillinger er imidlertid fortsatt begrenset, fordi mange oppgaver fortsatt krever menneskelig innblanding selv om de nå kan gjøres mer effektivt, heter det i rapporten.
– Samtidig ser vi at det kan få ulike utfall mellom grupper som er vant til raske digitale endringer – som utviklere – og de som har begrensa digitale ferdigheter. De vil kunne oppleve mer av de negative effektene, skriver ILO.
Analayseselskapet Gartner presenterte nylig en rapport, der de også konkluderte med at oppgaver blir endret, men også avfeier at AI vil ta jobben din.
Det sagt, det er heller ikke lenge siden det ble advart om at utviklere som ikke bruker AI, snart kan stå uten jobb.
Interessen og tillit til AI synker blant lederne
Webutviklere mest utsatt
Forskerne bak rapporten har også laget en oversikt, brutt ned på oppgaver og yrkesgrupper. Flere av oppgavene som i størst grad er ventet å eksponeres mot AI, er oppgaver mange utviklere har befatning med.
For å regne seg fram til dette, har forskerne sett på hvor stor grad av repetisjon som er i oppgavene, og regna seg fram til en potensiell grad av automatisering.
Mange vil nok kjenne seg igjen at AI allerede har gjort seg gjeldende innen disse:
- «Koding» i seg selv er vurdert at det i stor grad kan automatiseres, til tross for at oppgavene er relativt varierte.
- Databasedesign og -drift ansees mindre variert, og enda mer egna for automatisering.
- Programvare- og apputviklere er også ventet å måtte forholde seg til mer bruk av generativ AI, men det er særlig webutviklerne som er mest «utsatt».
I den andre enden finner vi, ikke overraskende, en god overvekt av oppgaver som fordrer fysisk arbeid eller direktekontakt med mennesker.
