Visste du at panteautomaten er en av norgeshistoriens største innovasjonssuksesser? Etter at brødrene Planke i 1972 fant ut hvordan fotoceller kunne identifisere flasker, har panteautomaten i dag spredt seg til over 80 land.
Resultatet er et system hvor 92 prosent av plastflasker i Norge resirkuleres. Så hvorfor finnes det ikke et lignende pantesystem for andre materialer produsert av plast og gjenbrukbare materialer?
Det spørsmålet har oppstartsbedriften GRIN satt seg ut for å besvare.
Produksjon av returmaskiner
– Ambisjonen er å bli like utbredt som panteautomater.
Det sier Daniel Millet, CTO i GRIN.
GRIN er en norsk oppstartsbedrift som utvikler retur- og panteløsninger for gjenbrukbare produkter. Visjonen er å enkelt legge til rette for at produkter, husholdningsartikler og materialer som poser, klær, paraplyer og kaffekopper kan gjenbrukes eller resirkuleres på samme måte som vi i dag panter flasker.
I 2020 mottok de midler fra Handelens Miljøfond til testing og videreutvikling av et utleie- og retursystem for poser, kopper og glass, samt teknologiutvikling og utvikling av hardware for retur.
- GRIN mottok midler fra oss fordi de har et produkt som har potensiale til å kraftig redusere bruken av engangsplast. De omfavnet gjenbruk tidlig, og har utviklet et system for gjenbruksløsninger som kan tas i bruk for flere produkter. Slike ideer er helt nødvendige for å skape en sirkulær økonomi, sier Oland, som 1. september lyser ut 110 nye millioner til tiltak mot plastens miljøproblemer.
Siden oppstarten i 2018 har GRIN gått fra å utvikle panteordninger for plastposer og bærenett, til å produsere frittstående returmaskiner for blant annet medisinsk utstyr og diabetespenner. Det ble tidlig viktig at teknologi var en nøkkelfaktor.
– I testfasen samarbeidet vi med lokale partnere og butikker i Oslo. Brukere kunne levere inn bæreposer og handlenett og få tilbakebetalt pant over disk. Men for å kunne skalere videre og nå ambisjonene våre, forsto vi at vi måtte implementere bedre teknologiske løsninger, forteller Millet.
Etter flere iterasjoner, endte teamet opp med en sensorløsning. Plastproduktene ble utstyrt med en lesbar chip. Egne spesialdesignede returbokser identifiserte produktene. Gjennom å scanne en QR-kode, kunne brukerne få utbetalt pant.
– Det vi forsto etter at vi utviklet denne løsningen, var at vi kunne benytte oss av dette pantesystemet på så mye mer enn bare poser, bærenett og tekstiler - og at denne teknologien var noe vi kunne utvikle og tilby som tjeneste og produkt til andre selskaper som har behov for smarte returløsninger. GRIN er i dag derfor først og fremst et returteknologiselskap.
Blant Nordens mest lovende oppstartsbedrifter
I fjor ble GRIN inkludert på The One Initiative sin liste over “Nordic Top 50 Companies”, og anerkjennes av flere hold som et av landets mest lovende “impact startups”, en betegnelse om en oppstartsbedrift med sterke og skalerbare bærekraftige løsninger.
Gjennom et akseleratorprogram i regi av Novo Nordisk - et globalt legemiddelfirma og verdens største produsent av diabetespenner - har GRIN utviklet en returløsning for diabetespenner og andre medisinske produkter.
– Av åpenbare grunner knyttet til hygiene og smittefare, består legemiddelbransjen i stor grad av engangsprodukter. Derfor har sektoren i stor grad blitt skjermet for miljøkrav. Nå ser vi derimot at vår løsning kan bidra til et sirkulært skifte, også i denne sektoren, sier Millet, og legger til:
– Det produseres over en milliard insulinpenner i året. Så mye som 80 prosent av disse ender opp på søppeldeponier over hele verden. Denne løsningen har flere likhetstrekk med våre første pantemaskiner, men med en mer sofistikert returteknologi i bunn.
I tillegg til å ha potensiale til å sende flere hundre millioner engangsprodukter inn i et resirkuleringssystem årlig, bidrar returboksene til å motkjempe bakterieresistens, samt redusere utslipp av legemiddelstoff i naturen.
Mot et sirkulært samfunn
I dag er GRIN et team på ni personer, bestående av utviklere, teknologer og designere. Millet er tydelig på at det grønne skiftet er avhengig av ny teknologi og digital innovasjon:
– Det vi jobber med er atferdsendring. De fleste panter flasker, ikke nødvendigvis kun fordi de er opptatt av klima og miljø, men fordi det er en innarbeidet vane i samfunnet. Å pante flasker er enkelt og lurt. For å nå våre klimamål må samfunnet bli sirkulært, og da trenger vi gode, smarte løsninger som helt vanlige mennesker ønsker å ta i bruk.
– Derfor trenger det grønne skiftet utviklere, fastslår han.
Har du en idé som kan passe formålet til Handelens Miljøfond? 1. september lyser fondet ut midler igjen. – les mer om hvordan du søker her.